• Faghistorie.
• Tilnærminger til selv, person.
• Relativisme.
Artikkel nr. 3: Tomas Hylland Eriksen. Utdrag fra kap. I
Små steder store spørsmål – Tankenes veier.
• Behandlingskultur
• Kritikk av biomedisinsk forståelse
• Helsesektor.
• Helse som symbolsk system.
Kritikk av biomedisinsk tilnærming:
• Scientisme, og etnosentrisme som
dominerer moderne medisinske og
psykiatriske profesjoner. Et biomedisinsk
paradigme vektlegger kun de variabler som
er kompatible med biologisk reduksjonisme
og teknologiske løsninger.
• Tendens blant profesjonelle til å se
helbredelse som totalt uavhengig, tidløst og
kulturfri prosess.
Metodologisk tilnærming:
• sykdomstro,
• avgjørelser om hvordan man skal respondere til spesifikke
sykdomsepisoder,
• forventninger til, og evaluering av bestemte former for hjelp.
• Tro og atferdsmønster.
• Hvordan tro og atferd er influert av bestemte sosiale institusjoner
(klinikker, sykehus, fagforeninger, helsebyråkrati), sosiale roller
(sykerollen, helbredelsesrolle),
• pasient-familie forhold, nettverksforhold,
• interaksjons settinger (hjemme, doktorkontor etc),
• økonomiske og politiske begrensninger,
• andre faktorer som tilgjengelige behandlingsformer og type
helseproblemer.
Helsesystemet:
• En populærsektor
• En profesjonell sektor.
• En folkesektor.
Artikkelen 4 kan brukes til:
• Relativisme.
• Tilnærminger til egen og andres kultur.
Artikkel 6: Michelle Rosaldo: Towards an
Anthropology of Self and Feeling:
• Ilongoter
• Emosjoner og selv
• Metodologi
• Relativisme
Metodologisk tilnærming til selv og
emosjon:
• Offentlig vs. privat
• Selv vs. andre
• individualitet vs. kollektivisme
• Indre vs. ytre
Artikkelen 6 kan brukes til:
• Dopere og sosialarbeidere
• Sovepose-episoden
• Møter mellom ulike verdener
• Metodologi: Tykke og tynne
beskrivelser
• Tilnærming til møter mellom ulike
kontekster
sosialarbeidernes standpunkt:
• individet som uproblematisk enhet
• individets handlinger forklares ut fra
patologier.
• handlinger forklares ut fra mangler ved
individet.
Høstingsøkonomi:
• kort distanse mellom produksjon og konsum.
• Høsting innebærer mobilitet - til og fra det som
høstes.
• mobilitet innebærer en redusert lagerkapasitet.
• En kort ”produksjon” innebærer en kort
tidshorisont.
• Deling som praksis.
• Tilfeldigheter som del av virkelighet
• Makt og hevdelsesevne knyttet til fysisk styrke
og retoriske evner.
Artikkelen 7 kan brukes til:
• Japanske barnehager
• Meningssystemer, normer og makt.
Artikkelen 8 kan brukes til:
• Tilnærminger til
kultur/behandlingskultur.
• Tilnærminger til selv, person.
• Tilnærming til emosjon.
• Relativisme.
Artikkel 9: Bangstad og Assal: Unni Wikan og
multikulturalismens utfordringer.
• Imperialisme og homogenitet
• Pop-moral-relativisme
Artikkelen 9 kan brukes til:
• Relativisme.
• Kulturforståelse.
• Postmodernisme.
Artikkel nr. 10: Dorinne Kondo: Crafting Selves,
Power, Gender and Discourses of Identity in a
Japanese Workplace.
• Urbane japan.
• Kjønn og identitet.
• Møte mellom to kulturer/identiteter.
• Metode, kroppsliggjøring, teori og
diskurs.
kritiserer tidligere antropologiske
tilnærminger til selv og følelse: