1 (1999)
ARISTOTEL SPIRO
Universiteti i Athines
Hyrje
1
Shih ne Kongresi i Drejtshkrimit te Gjuhes Shqipe, 20-25 nentor 1972, v. II, Akademia e
Shkencave e RP te Shqiperise, Instituti i Gjuhesise dhe i Letersise, Tirane 1973, kumtesat
vijuese: P. Geci, Mbi shkrimin e fjaleve te huazuara nga latinishtja (247); F. Podgorica, Mbi
disa ceshtje kryesore te drejtshkrimit te fjaleve te huazuara nga gjuhet romane (255); K.
Ashta, Mbi shkrimin e fjaleve me burim latin, qe kane nje ct (=kt) te ndjekur nga nje -io
(263); S. Prifti, Mbi shkrimin e fjaleve te huazuara nga greqishtja (271); Xh. Lloshi, Emrat e
pervecem te gjuheve sllave ne drejtshkrimin e shqipes (283); J. Kole, Mbi drejtshkrimin e
fjaleve me prejardhje nga gjermanishtja dhe te emrave te pervecem gjermane (299); Th.
Shkurti, Mbi drejtshkrimin e fjaleve te huazuara nga anglishtja (309).
2
Shih Dh. Q. Qiriazi, Emrat vetjake me prejardhje nga greqishtja e re, GjJ, 2, 1989:76-81
dhe E. Lafe, Sistemet e transkriptimit nga gjuhet e huaja ne gjuhen shqipe, GjJ, 4, 1990:53-
63.
17
ARISTOTEL SPIRO
Si shtrohet problemi
3
Shih E. Cabej, Hyrje ne historine e gjuhes shqipe, UT:Tirane, Fakulteti i Historise dhe i
Filologjise, 1976:100, bot. I 1960; po ashtu V. Toci, Te dhena mbi onomastiken ilire ne Dy-
rrah dhe ne qendra te tjera te vendit tone, Konferenca e Dyte e Studimeve Albanologjike (12-
18 janar 1968), Vell II, USHT, IHGJ:Tirane 1969:375-417. Prania e huazimeve greke te
lashta ne shqipe perdoret edhe si nje argument per autoktonine e hershme te shqiptareve ne
trojet e sotme (shih N. Jokl, Reallexikon der Vorgeschichte, I, 1992 - cituar sipas Sh. Demi-
raj, Gjuha shqipe dhe historia e saj, SHBLU:Tirane 1988:195).
4
Shih K. Jirecek, Die Romanen in den Staadten Dalmatiens des Mittelalters. I Wien
1901:13; gjithashtu lista emrash te tille tek E. Cabej, Studime etimologjike ne fushe te
shqipes, bleu I, Tirane 1982:177; bleu II, Tirane 1976:580-581; bleu IV, Tirane 1996:602.
Shih edhe R. Ismajli, Ballkanistika dhe prejardhja e shqipes, Seminari XVIII Nderkombetar
per gjuhen, letersine dhe kulturen shqiptare. Akademia e Shkencave, Instituti i Gjuhesise
dhe Letersise, Universiteti i Prishtines, Fakulteti i Filologjise, Tirane 1996:469.
5
E. Cabej, vep. e cit.,102; S. Pollo, A. Puto, Histori e Shqiperise, bot. greqisht, perkth. nga
B. Akcoglu, Selanik 1979; S. Islami, L Epire ancienne (Reflexions sur le probleme
ethnique), Studia Albanica, 1-2, 1992:98.
18
MBI DREJTSHKRIMIN SHQIP TE EMRAVE ME PREJARDHJE GREKE
6
Sh. Demiraj, Gjuha shqipe dhe historia e saj, SHBLU:Tirane 1988:116.
7
Shih: Historia e Shqiperise, V. II, USHT, IHGJ:Tirane 1965:97.
8
T. Osmani, Histori e alfabetit te gjuhes shqipe, SHBLSH:Tirane 1987:258.
9
Keto mendime, qe vertetojne largpamesine e P. Vases, i kundershtoi J. Vreto. Shih me
gjere per kete: J. Vreto, Vepra te zgjedhura, pergatitur nga Alfred Uci, Tirane 1973:275-
287.
19
ARISTOTEL SPIRO
10
Shih E. Cabej, vep. e cit., 105.
11
L. Threatte, The Greek Alphabet. The World s Writing Systems. Edited by Peter T.
Daniels and William Bright. Oxford University Press 1996:272.
12
Flasim per transliterim duke u nisur nga kendveshtrimi i greqishtes se sotme, karakteri
konservativ i shkrimit te se ciles na lejon te depertojme ne shqiptimin origjinar kryesisht
nepermjet transliterimit te alfabetit te greqishtes se re. Por, ne thelb, ky transliterim, ne
kendveshtrimin e greqishtes se lashte s eshte gje tjeter vecse transkriptim.
20
MBI DREJTSHKRIMIN SHQIP TE EMRAVE ME PREJARDHJE GREKE
13
Parimi i transliterimit parakupton transkriptimin fonematik, qe zakonisht zbatohet si tran-
skriptim praktik. Transkriptimi praktik gersheton «elemente te transkriptimit (pasqyrimi
shkrimor i fonemave) me elemente te transliterimit (dhenia e shkronjave te nje alfabeti me
shkronja te nje alfabeti tjeter)» (Shih E. Lafe, Sistemet e transkriptimit nga gjuhet e huaja ne
gjuhen shqipe, GjJ, 4, 1990:56).
21
ARISTOTEL SPIRO
14
Vepra te zgjedhura, V. II, Tirane 1985.
15
Duke kerkuar forma me te motivuara transliterimi, ne botimin e dyte te «Istorise se
pergjithshme» N. Frasheri kreu ndryshime te rendesishme, megjithese jo te plota. Ne
botimin e pare te «Istorise se pergjithshme» (1885) ne revisten «Dituria» ne nr. 8, 9, 10, 11
e 12 ka nje afri te madhe ne trajtat fonetike te emrave me trajtat perkatese te greqishtes se re
(shih shenimet per «Istorine se pergjithshme» tek N. Frasheri, Vepra te zgjedhura, Tirane
1985:179-195). Ja disa trajta te botimit te pare: Adham, Andhrianupoli, Aqilefi, Dhardhane-
late, Dhardhani, Dharioja, Dhavidhi, Dhefkalioni, Efklidhi, Evripidhi, Kadhmua, Kleovuli,
Komfuqi, Lathi, Lodhovikua, Lombardhi, Navokodhonosor, Normandhi, Norvejia, Odhisea,
Ollandhia, Parnasoi, Pindhari, Poliviu, Pllutarhu, Qesari, Qiroja, Sardhanapallo, Suidhia,
Thermopile, Thisefsi, Thive, Thrasivullo, Vavillone, Velisari, Velerofondi, Via, Vizandi,
Virtemverji, Vretania, Zefsi.
16
Vepra te zgjedhura. Mbledhur dhe pregatitur nga A. Uci. SHBLP:Tirane 1973.
17
Vepra, 1. Botuar nen kujdesin e Akademise se Shkencave te RPSSH, ne kolanen
«Trashegimia kulturore e popullit shqiptar», Tirane 1988.
22
MBI DREJTSHKRIMIN SHQIP TE EMRAVE ME PREJARDHJE GREKE
18
Per shkak te pranise se riteve fetare bizantine, greqishtja ka pasur ndikim edhe ne
Shqiperine Veriore nga shek. IX deri ne shek. XI, periudhe ne te cilen verehet rigjallerimi i
tradites latine. Shkodra ishte vendi ku kryqezoheshin tri kultura te shprehura me tri gjuhe te
ndryshme: latinishten, greqishten dhe sllavishten e vjeter. Nga keto, greqishtja nuk rezistoi
dhe u zhduk nga krahinat veriore (Shih S. Pollo, A. Puto, vep. e cit.). Sh. Demiraj,
gjithashtu, shkruan se « ndikimi i greqishtes mbi shqipen ka ardhur duke u shtuar pas
vendosjes se greqishtes si gjuhe zyrtare e Perandorise Bizantine aty nga shek. VII i eres
sone. Kete ndikim e ka mundesuar me shume edhe fakti qe nje pjese e madhe e popullsise se
krishtere te trevave shqiptare ishin ortodokse dhe kisha ortodokse kishte si gjuhe liturgjike
gjuhen greke. Edhe marredheniet midis grekeve dhe shqiptareve, sidomos ne zonat kufitare,
kane ardhur duke u shtuar» (vep. e cit. f. 116).
19
Kjo dukuri ka vazhduar edhe gjate pushtimit turk. Shih per kete edhe . .
, ,
ne numrin e pranishem te revistes Albanohellenica (1/1999).
23
ARISTOTEL SPIRO
paralele Jani, Jorgo, P avli, M ihal, A leksander, P etro etj. i perkasin nje pe-
riudhe m e te re ne shqipe. S ot, em ra te pervecem njerezish, qe ne shqip nuk
kane ndonje lidhje te dukshm e, lidhen m egjithate ngushte etimologjikisht
midis tyre20.
Nje pjese emrash te pervecem me origjine bizantine paraqesin ne
shqip nje trajte me te shkurtuar se origjinali greko-ortodoks, trajten bise-
dore. Nje trajte e tille reflekton ate periudhe, kur gjuha shqipe eshte ende e
pakultivuar dhe perdorimi funksional i emrave te pervecem eshte ngushtuar
thjesht ne stilin bisedor. Kur kalohet ne nje regjister tjeter stilistik, ne ligje-
rimin administrativo-juridik, emri del ne trajten e vet te plote, vecse tashme
ne gjuhen zyrtare te Bizantit, ne greqishte. Ky realitet duhet pasur parasysh
mire per te kuptuar edhe trajta karakteristike emrash shqip. Kjo dysi per-
dorimi verehet deri vone ne gjuhen shqipe21. Keshtu, p.sh., Jani Vreto i
nenshkruan shkrimet dhe veprat e veta ne greqisht ne trajten
, Thimi Mitko ne , Fan S. Noli ne .
, Kostandin Kristoforidhi ne , Aleksa-
nder Xhuvani ne , Evllog Kurilla ne
. Ne «Fjaloret shqip-greqisht» (1971; 1998) dhe «Fjalorin gre-
qisht-shqip» (1993), emri i autorit merr treguesit gramatikore te shqipes
(Niko H. Gjini) ose te greqishtes ( . ), ne varesi te perdorimit
te shkrimit te gjuhes perkatese. Vete autori i ketij artikulli perdor ne shqipe
trajten Aristotel Spiro, ndersa ne greqishte trajten , e
cila justifikohet edhe nga perkatesia e tij kombetare.
20
P. sh.: Dhori, Theodhor, Thodhori,Theodhoraq, Teodor; Koco, Koci, Kosta, Kostandin;
Peci, Petro, Petraq, Pjeter; Gjon, Jani, Janaq, Naqe; Mehill, Miho, Mihal, Mihallaq;
Vangjel, Vangjush, Vangjellaq; Ndreke, Ndrece, Ndrio, Andrea; Thanas, Thano, Athanas;
Pipi, Spiro, Spiridhon; Kico, Kristo, Kristaq; Mitro, Miti, Dhimo, Dhimiter, Dhimitraq;
Pano, Joti, Panajot; Leni, Lena, Eleni, Elena, Helena; Ndoni, Ndue, Andon; Vaso, Vaske,
Vasil, Vasillaq; Jorgo, Jorgji, Jorgaq, Gogo, Gjergj; Lef, Lefter, Elefter, Teli; Thoma,
Tome, Come; Thimi, Thimjo, Eftim; Niko, Nikolla, Nikollaq; Ligor, Gligor, Grigor, Gori
etj. Per variantet e antroponimeve ne shqipe shih P. Daka, Mbi disa vecori te formimit te
emrave vetjake ne gjuhen shqipe, Konferenca II e Studimeve Albanologjike (12-18 janar
1968), Vell III, USHT, IHGJ:Tirane 1969:275-295.
21
Kjo dysi perdorimi e emrave te pervecem te njerezve verehet edhe brendaperbrenda gre-
qishtes se sotme, kur eshte fjala per nivele te ndryshme stilistike. Keshtu, dikush qe ne
rrethin shoqeror quhet , do te nenshkruante , do te
nenshkruante e keshtu me radhe perkatesisht: / / / /
- , / - , - / , /
/ / , / / , - etj.
Perdorimi here i njeres formes dhe here i tjetres ka marre madje edhe vlera te caktuara, te
cilat shkojne pertej shpjegimeve thjesht stilistikore. Te interpretuara ne nje kuader
sociolinguistik, ato permbushin funksione te caktuara gjate komunikimit. Keshtu, p.sh., nje
politikan parapelqen nje forme bisedore intime te emrit te vet, sepse kjo e ndihmon qe te
arrije me lehte synimin e vet politik, duke u paraqitur edhe nepermjet emrit si me i afert per
njerezit. Nje dukuri e tille eshte e pranishme edhe ne mjedise te tjera sociolinguistike (khs.,
p.sh., perdorimin Bill Clinton ne vend te William Clinton, te presidentit te njohur te
SHBA).
24
MBI DREJTSHKRIMIN SHQIP TE EMRAVE ME PREJARDHJE GREKE
22
Nje verejtje e tille behet edhe ne nje artikull recensional per dy perkthime te K. Kavafit ne
shqip (shih Ll. Ruci, Kavafi- nje poet i paperseritshem, Universi Shqiptar i Librit, nr. 1,
1998:51-52).
25
ARISTOTEL SPIRO
23
Shih U. Weinreich, On the Description of Phonic Interference, Word, Vol.13, 1-11.
1957:2, i cili ben fjale per faktore fonetike jashtegjuhesore, duke nenkuptuar me kete rastet
e nderhyrjeve qe synojne shmangien e homofonise se pjesshme te padeshirueshme, qe do te
shkaktonte dykuptimesi serioze, aludime te teperta per fjale tabu e keshtu me radhe.
24
Ne stilin zyrtar, megjithate, dhe sidomos ne perkthimet e dokumenteve zyrtare te shkruara
greqisht, per hir te saktesise, do te transkriptohet me saktesi grafia e origjinalit. Do te shkru-
het, pra, Afrodhiti, Elpidha etj.
25
Shih: Antologji e poezise greke, Naim Frasheri:Tirane 1986.
26
«Muzat ne vitin e luftes» (Nga poezia antifashiste boterore). Perkthyer nga A. Plasari dhe
L. Rexhepi, Naim Frasheri:Tirane 1980.
26
MBI DREJTSHKRIMIN SHQIP TE EMRAVE ME PREJARDHJE GREKE
Perfundime
27
Dh. Q. Qiriazi, art. i cit., GjJ, 2, 1989: 78.
28
Vete Kavafis nenshkruante anglisht Constantin Cavafy, duke hequr treguesit gramatikore
te greqishtes dhe duke ia pershtatur anglishtes formen e emrit te vet. Ndersa ne botimin ita-
lisht emri del Costantino Cavafis. Per problemin e grafise shqipe te personazheve ne vepren
e K. Kavafit ne shqip shih: Ll. Ruci, art. i cit, po aty:52).
29
Shih: Dh. Q. Qiriazi, art. i cit., GJJ, 2, 1989: 81, ku propozohet ne pergjithesi i njejti qen-
drim.
27
ARISTOTEL SPIRO
te tyre ne gjuhen shqipe dhe duke respektuar traditen e ngulitur mire per ato
raste kur rregulli i pergjithshem nuk mund te zbatohet.
Emrat me prejardhje nga greqishtja e vjeter, qe shfaqen edhe si
nderkombetarizma, duhen shkruar duke ndjekur parimin transliterues, i cili
eshte me afer shqiptimit te lashte.
Emrat me prejardhje nga greqishtja e mesme duhen shkruar duke
ndjekur parimin historik-tradicional.
Emrat me prejardhje nga greqishtja e re duhen shkruar sipas parimit
transkriptues, i cili pasqyron me sakte shqiptimin e greqishtes se re, ger-
shetuar ne varesi te rrethanave me parimin transliterues.
Tabela A
Simboli Transliterimi Transkriptimi Shembuj
ne gr. e lashte
a a apati, amnezi, alegori
b b barbar, biblioteke, Beoci, Belerofont,
g g magnet, agora, Agamemnon
gj gjeologji, gjeometrik, tragjik
d d dafine, dekameter, despot, drame, Apolodori,
Demetra, Demosteni, Dodona, Odiseu, Pandora,
Semiramida, Teodori
dh por Aristidhi, Miltiadhi
e e Eoli, eros, nektar
z z zoologji, kenozoik
e e elektrik, kler, komete, Mileti, Kreta, tele-
th t diskoteke, ortodoks, Teba, Teokriti, teologjia,
Butrot ( por edhe Buthrot), termo-
th Athina, Athinaja,
i i ide, tragjedi, trilogji
k k komik, asket, skelet
c farmaci, rotacizem, Centauri, Circja
q Maqedonia, Siqelia
l l delte, Apoloni
m m dinamo
n n nimfe, neon
ks ks feniks, Kserksi
kz ekzogami, ekzocentrik, ekzotik
o o logjike, metode, mikroskop, oaze, prolog
e oksigjeni, hidrogjeni
u (rralle) numizmatike
p p pedagog, periode, Platoni
r r Karont, Rod
, s s sizmograf, sistemoj, sintetik, stetoskop, kozmos
z antiteze, bazileu, fizike, muze, muzike
t t demokrat, diplomat
c demokraci, diplomaci
28
MBI DREJTSHKRIMIN SHQIP TE EMRAVE ME PREJARDHJE GREKE
29
ARISTOTEL SPIRO
t t Patra
y i Dionis
f f skufje, afion,
h h Hari, petrahil, stihi, simahor, aht
q Andromaqi, arqiomarksist
k (rralle) arkond
ps ps Psare, psonis
o o zvol
au av navllo
af Nafplio
eu ev Evropa, nevrik
ef Lefter
u u Urani, nun,
ou oi Moisi,
e e Pire
e i Finiq, prike, ikonom
ei i Irini, Pire,
oe oj nojme
ia ia/ja/e Kakome, Pllatare, spore
gg ng, ngj vengoj, Vangjel, angjinare
gk ng, ngj/g, gj Gjeka, Gjika, Gjoni,
gx nks (Keto jane grupe bashketingellore te trasheguara
gch nk, ng nga greqishtja e lashte dhe sillen si ato)
30
MBI DREJTSHKRIMIN SHQIP TE EMRAVE ME PREJARDHJE GREKE
ARISTOTLE SPIRO
University of Athens
Summary
31
ARISTOTEL SPIRO
m atic system s of A ncient G reek and M odern A lbanian. In a broader and m ore
practical sense, the comparison would be useful in writing those Ancient Greek
words that are used in Modern Greek, being at the same time internationalisms,
proper names included. Taking into account the invariability of the graphematic
system and the variability of the phonological system of Greek, along with the fact
that the majority of Greek texts which are translated into Albanian are written in
Modern Greek, the following conclusion can be drawn: the best orthography of
Greek loan-words in Albanian is the one based upon the transliteration principle.
Thus, the case of Latin and Roman languages turns into a model. On the other
hand, it is certain that the phonetic principle does not work in this case. It becomes
a trap, if we do not take into consideration that there is an important difference in
pronunciation between Ancient and Modern Greek. Should Greek words of ancient
origin be written according to the Ancient Greek reading or the Modern one? If
written according to the ancient pronunciation, then the transliteration principal is
applied. If, on the contrary, according to the modern pronunciation, then the
phonetic principle is applied. (Cf. a lot of cases in the period of the Albanian
Renaissance).
Related to the problem of the orthography of Greek loan-words, is the one
of the Byzantine proper names. The historical-cultural factor serves here again as a
starting point. It is commonly known that in the Middle Ages Albania was a part of
the Byzantine Empire. The locals were following the canons of the Greek
Orthodox Church. Religious consciesness was the most important spiritual
component of the everyday life of the people. Religious names and terms,
irrespective of the used language, have been considered a part of the same cultural
and religious community. There were only linguistic differences in these names,
according to the phonetic peculiarities and the habits of use of each language. The
same names appear in different phonetic forms both in Albanian and Greek.
Many Albanian proper names of Byzantine origin represent an abridged
form of the Greek original, the colloquial one. This form reflects a period when the
Albanian language was still uncultivated and its functional use was restricted only
to the colloquial style. When switching to the administrative-law style, the name
appeared in its complete form, but this time in the official language of Byzantium,
in Greek.
As for the use of Modern Greek anthroponyms in Albanian, there is one
main problem to be mentioned: should they be written with their original
grammatical form, that is with the ending - , or be adapted to the Albanian
grammatical system by omitting this consonant? It is not possible to offer one
simple solution. In the colloquial speech, the grammatical ending can disappear,
but at the administrative level as well as in legal documents these endings are
indispensable.
Names of Modern Greek origin should be written according to the tran-
scription principle, i.e. they should reflect as much as possible their original
pronunciation. Anyway, the grammatical ending is not always necessary. The
ending - could be omitted, where possible, not only in given names, but also in
family ones. It could always be preserved in the Nominative case of the family
names as a marker of Greek identity.
32
This document was created with Win2PDF available at http://www.win2pdf.com.
The unregistered version of Win2PDF is for evaluation or non-commercial use only.
This page will not be added after purchasing Win2PDF.