Anda di halaman 1dari 4

Boligtypebehov for ulike aldersgrupper

en case-studie for Trondheim

Boligplanlegging er en viktig del av kommunenes forvaltningsoppgave. Et levende og brekraftig lokalsamfunn oppns blant annet gjennom utvikling av et godt bomilj for alle, som ivaretar mange ulike hensyn. Denne artikkelen presenterer en metodikk for hvordan man kan avdekke ulike aldersgruppers behov for visse boligtyper nr man utver boligplanlegging.

Ulf Johansen er samfunnskonom fra NTNU, Lars Harald Vik er sosialkonom fra NTNU og University of Oxford, mens Heidi Bull-Berg er samfunnskonom fra UMB. Alle tre er ansatt som forskere ved SINTEF Teknologi og samfunn/Anvendt konomi, i Trondheim. Hanne Marie Gabriel er konom fra BI og MSc i SCM fra Heriot Watt University og ansatt som sivilingenir ved samme institusjon.

Av Ulf Johansen, Lars Harald Vik, Heidi BullBerg og Hanne Marie Gabriel Offentlige planleggingsmodeller for bolig og demografi har lang tradisjon i Norge. I dag fremstr KOMPAS [1] og PANDA [2] som de dominerende og mest brukte modellene innenfor dette fagfeltet. Modellene benyttes i hovedsak av planleggere i kommuner, ulike aktrer i fylkene og av konsulenter. Boligmarkedet inkluderes i hovedsak p to ulike mter i disse modellene. Man legger til grunn et kommunalt boligbyggeprogram for framtiden. Dette gir en befolkningsvekst i det omrdet det planlegges for, som igjen frer til endringer i bydelens ettersprsel etter offentlige tjenester. P den mten kan man fange opp tjenestebehovseffekter av de planlagte boligarealene i for eksempel kommuneplanens arealdel. Imidlertid kan disse modellene ogs benyttes med motsatt logikk. Hvilket boligbehov vil man f under en forutsatt befolkningsvekst? Hvis for eksempel en kommune fortsatt skal ha 1 % befolkningsvekst i framtiden, hvor mange boliger m man da planlegge at det blir behov for?

Et annet interessant sprsml som ogs kan besvares med slike modeller er de ulike aldersgruppenes boligbehov. Hvor stort er boligbehovet til aldersgruppen 60 + i dag kontra om 20 r? Er det slik at eldreblgen vil f effekter for boligkonsumet til denne aldersgruppen? I mange tilfeller kan disse og tilsvarende sprsml besvares gjennom analyser basert p bruk av disse modellene slik de framstr i dag. Men det kan ogs vre nyttig ta i bruk annen type metodikk hvis man nsker se p andre aspekter relatert til demografi og boligtypebehov. Modellene som her nevnes er ikke benyttet i studien som er omtalt i denne artikkelen. Denne artikkelen presenterer derimot en metodikk som er fundamentert rundt det samme datagrunnlaget som benyttes i disse modellene i dag. Case-studie SINTEF har i en case-studie, finansiert av entreprenrfirmaet Heimdal Gruppen, underskt flere strukturelle forhold ved boligmarkedet i ulike bydeler i Trondheim. NAVs administrative inndeling av bydeler i Trondheim er lagt til grunn i studien. Studien fokuserer p de fire bydelene Midtbyen, stbyen, Lerkendal og Heimdal, og utgangspunktet for analysen har vrt en situasjonsbeskrivelse av dagens demografiske struktur p bydelsniv. Typisk og utypisk boligstruktur i ulike bydeler Case-studiet som er gjennomfrt viser hvordan man gjennom statistisk analyse av de ulike bydelene i Trondheim kan si noe om hva som er typiske eller utypiske boligtypevalg i forhold til observerte verdier for gjennomsnittet i Trondheim. Eksempelvis vil det betegnes som et utypisk boligtypevalg om en 2025 r gammel kvinne velger bo i enebolig alene hvis

0 Plan 1/2012

Plan-2012-1.indb 40

16-02-12 09:36:21

vi sammenlikner med hva gjennomsnittet for kvinner i denne aldersgruppen i Trondheim viser. Innenfor enkelte bydeler og aldersgrupper viser studien blant annet en utypisk eneboligtilpasning for den eldre aldersgruppen i en av bydelene, basert p samme type sammenliknende analyse. Et sprsml er om dette kan vre relevant og nyttig informasjon for de som driver med boligplanlegging? Vi vil her illustrere enkelte resultater fra casestudiet som er gjennomfrt. Tolkningen av resultatene krever innsikt i alle forhold som kan pvirke befolkningens valg av boligtype, som for eksempel boligpris, tjenestetilbud, funksjonalitet, historisk utbyggingsmnster, preferanser for ulike bydeler etc. Det kan derfor vre fornuftig supplere med en mer grundig analyse hvis resultatene skal benyttes som et beslutningsgrunnlag for videre boligplanlegging. Metodikken gir indikasjon p om sammensetningen av boligmassene er utypisk eller ikke nr en ser befolkningens boligtypevalg i forhold til befolkningens alder innenfor bydelen, men hvorfor det utypiske oppstr, gir denne metodikken ikke noe svar p. Figur 1 viser andel som bor i enebolig i de enkelte bydelene i Trondheim. Den stiplete linja er gjennomsnittet for kommunen. Her ser man tydelige variasjoner mellom bydelene og aldersgruppene. Deter for eksempel mindre vanlig bo i enebolig som 30-ring enn som 40-ring. Figuren viser ogs at det er mer vanlig bo i enebolig i Heimdal

enn i andre bydeler i Trondheim. Hvis man studerer ulike bydeler hvor man har innslag av alle boligtyper og aldersgrupper osv., br man kunne forvente at de ulike aldersgruppene har noenlunde like boligtypebehov og boligtypevalg. For eksempel forventes det at man etter fylte 60 r nsker bo i en mindre bolig enn en enebolig. Med en slik forutsetning, kan man med grunnlag i figur 1 si at eldre i alderen 60 + p Heimdal har utypisk boligbehov for eneboliger. Figuren gir p den mten et godt bilde p avvikende andeler som bor i eneboliger innenfor de enkelte aldersgruppene, sammenliknet med gjennomsnittet for Trondheim. I studien har dette vrt et utgangspunkt for gjre en mer inngende analyse av boligstrukturen i de ulike bydelene. Over- og underrepresentasjon i boligtyper? I case-studien er det gjennomfrt systematiske beregninger for avdekke over- og underrepresentasjon av boligtyper med hensyn til alder, kjnn og husholdningstype sammenliknet med gjennomsnittet for Trondheim. Ved beregningen av forventet boligbehov er det benyttet fire datasett: 1. Boligfrekvenser (bydel, alder, kjnn, husholdningstype, boligfrekvenser) 2. Husholdningsfrekvenser (bydel, alder, kjnn, husholdningstype, andel) Figur 1: Andel av befolkningen som bor i enebolig i de enkelte bydelene i Trondheim, fordelt p 5-rs aldersgrupper.

Plan 1/2012 

Plan-2012-1.indb 41

16-02-12 09:36:30

3. Boligtypefrekvenser (bydel, alder, kjnn, husholdningstype, boligtype, andel). 4. Befolkning (bydel, alder, kjnn, antall) Forventet boligtypebehov for den enkelte bydelen kan beregnes basert p analyser av disse fire datasettene. Datasett 3 sier noe om hvilken boligtype den enkelte har i dag innenfor dimensjonene alder, kjnn, husholdningstype og bydel. P tilsvarende mte kan man ogs se p denne tilpasningen for alle innbyggerne i en kommune, i vrt tilfelle for alle som bor i Trondheim. Ved se p tilpasningen for den enkelte bydel innenfor disse dimensjonene i forhold til gjennomsnittet i Trondheim, kan man synliggjre i hvor stor grad bydelen avviker i forhold til hvilke boligtyper befolkningen bor i, sammenliknet med gjennomsnittet for Trondheim. Avviket kan betraktes som at bydelen har en ubalanse i boligstrukturen nr det kommer til boligtype. Denne mten analysere boligmarkedet p ligger til grunn for de resultater som presenteres i det flgende. Til illustrasjon og diskusjon av resultatene har vi valgt fokusere p n av bydelene i case-studien, nemlig Heimdal bydel. Figur 2 viser estimerte verFigur 2: Over-/underrepresentasjon av boligtyper innenfor inndelte aldersgrupper i bydelen.

dier for boligtyper som er over-/underrepresentert i Heimdal bydel for ulike aldersgrupper. Beregningene viser at det er en overrepresentasjon av eneboliger for alle aldersgrupper, og en underrepresentasjon av tomannsboliger i de fleste aldersgruppene i Heimdal bydel. Innenfor de enkelte aldersgruppene kan man si at man i strre grad enn for gjennomsnittet av befolkningen i Trondheim bor i enebolig, og motsatt for tomannsbolig i denne bydelen. To aldersgrupper skiller seg ut. De eldste aldersgruppene bor i mindre grad i blokkleiligheter enn gjennomsnittet, mens de yngste aldersgruppene i strre grad bor i blokkleiligheter enn gjennomsnittet av Trondheim. Dette kan tyde p at fordelingen av hvilke aldersgrupper som bor i blokkleiligheter er annerledes p Heimdal enn resten av bydelene i Trondheim. Hvorfor er det slik? Her finnes selvsagt en rekke forklaringer. Det kan kanskje skyldes mangel p heis og innendrs parkering i blokkene, eller stor avstand til butikker og helsetjeneste. Resultatene kan ogs reise sprsml om det i framtiden kommer til bli et kende behov for en annen type blokkleiligheter i bydelen (mer tilrettelagt for eldre), jfr. den kende aldringen i befolkningen.

 Plan 1/2012

Plan-2012-1.indb 42

16-02-12 09:36:39

Heimdal i Trondheim. (Foto: SkyscraperCity)

Forbedret boligplanlegging? Hva skal vi s med denne informasjonen? Kan det si oss noe viktig i forhold til boligplanlegging? Statistikken kan gi oss en pekepinn p hvilke boligtyper som er mangelvare og hvilke boligtyper som er overrepresentert i ulike bydeler. Ut i fra dette kan vi lese av hvilke boligtyper det er behov for, avhengig av hvilken boligbyggingsstrategi kommunen har. For enkelte bydeler i Trondheim har vi blant annet sett at det er en underrepresentasjon av eldre som bor i blokkleiligheter og overrepresentasjon av eldre som bor i eneboliger. Med en befolkningsvekst og en kende andel eldre, kan det bli behov for nye boliger, og da kan underrepresentasjonen gi en pekepinn p hvilke boligtyper det vil vre strste behov for i framtiden. Vi har her valgt presentere over/underrepresentasjoner av boligtyper etter noen gitte aldersgruppeinndelinger, men det er ogs mulig analysere dette etter husholdningstype, kjnn eller 5-rs aldersgrupper. I denne studien har vi benyttet gjennomsnittet for Trondheim som utgangspunkt for analysen. Man kunne ogs benyttet statistikk for andre byer, bydeler eller nasjonale niver, noe som ville gitt en mer robust analyse. Da hadde det ogs vrt mulig sammenlikne boligstrukturen i eksempelvis Trondheim med boligstrukturen i andre tilsvarende byer eller bydeler. Det er viktig presisere at resultatene vil vre pvirket av mange faktorer som ligger utenfor denne studien, men som likevel er av betydning for

forst hvorfor folk bor som de gjr. Dette vil ogs vre informasjon som kan vre relevante i boligplanleggingen. Mer spesifikt kan dette vre ulike former for flyttemotiver, prisniv, attraktivitet og tilgjengelighet til offentlig tjenestetilbud, i tillegg til mer boligpolitiske hensyn som funksjonalitet, arealutnyttelse og klimahensyn. Etter hvert som SSB har forbedret sin registerstatistikk i forhold til boligdata, dukker det n opp muligheter for gjennomfre slike analyser, som gr et steg lengre enn de tradisjonelle planleggingsmodellene. Denne analysen viser at man kan f ny innsikt i hvem som bor i de ulike boligtypene i ulike bydeler, og om dette flger en slags normaladferd i forhold til boligtype. Tidligere flytteunderskelser viser at man ofte nsker bosette seg i nrheten av der man bor i dag, og ofte ogs i samme bydel. Hvis den aktuelle boligtypen man nsker flytte til er mangelvare i egen bydel, vil man kanskje bli boende i eksisterende bolig eller ta skrittet og flytte ut av bydelen. Om det ene eller det andre er tilfellet for aldersgruppen 60 + i dette caset, vites ikke. Hvis det avdekkes store over- eller underrepresentasjoner av boligtyper innenfor enkelte aldersgrupper, vil det vre hensiktsmessig finne ut hvorfor. Det kan vre naturlige forklaringer, men det kan ogs tyde p skjevheter i boligstrukturen. ha kunnskap om dette vil uansett vre nyttig.

Referanser:
Johnsen, S. Kommunenes plan og analysesystem (Kompas). 2011 Desember 2011 [cited 2011 Desember]; Available from: http:// www.kompas.no/. SINTEF. Om Panda. 2011 [cited 2011 Desember]; Available from: http://www.pandagruppen. no/OmPanda. Trondheim kommune, Statistikk om Trondheim, Byplankontoret, Editor. 2011, Trondheim kommune: Trondheim. Statistisk sentralbyr. Befolknings statistikk. 2011; Available from: http://www.ssb.no/. Statistisk sentralbyr. Database for standard klassifikasjoner. 2011 [cited 2011 Desember]; Available from: http://www4.ssb.no/stabas/ MainFrames.asp?Language=nb. Plan 1/2012 3

Plan-2012-1.indb 43

16-02-12 09:36:44