NORSK STANDARD

ICS 91.080.10 Skeord: stlkonstruksjoner, beregnings og konstruksjonsregler

NS 3472
3. utgave september 2001

Descriptors:

steel structures, design rules

Prosjektering av stlkonstruksjoner Beregnings og konstruksjonsregler

Steel structures Design rules

Norsk versjon
Standarden er fastsatt av Norges Standardiserings forbund (NSF). Den kan bestilles fra NSF, som ogs gir opplysninger om andre norske og utenlandske standarder. Postboks 353 Skyen, 0213 OSLO Telefon: 22 04 92 00 Telefaks: 22 04 92 11 Standarden er utarbeidet av Norges Byggstandardiseringsrd (NBR), som ogs er faglig ansvarlig for standarden og kan gi opplysninger om saksinnholdet. Postboks 129 Blindern, 0314 OSLO Telefon: 22 96 59 50 Telefaks: 22 60 85 70

Prisgruppe 170

NSF Gjengivelse uten tillatelse forbudt

NORSK STANDARD

NS 3472

Prosjektering av stlkonstruksjoner Beregnings og konstruksjonsregler

lnnhold
Forord ............................................................................................................................................... ..6 Orientering .................................................................................................................................................. ..6 1 2 3 4 Omfang ................................................................................................................................................ ..7 Normative referanser ............................................................................................................................ ..7 Tenner og definisjoner ......................................................................................................................... ..9 Symboler og systemkoordinater ........................................................................................................ ..11 4.1 Symboler ................................................................................................................................... ..1 1 4.2 Symboler for indekser ............................................................................................................... _. 12 4.3 Systemkoordinater..................................................................................................................... .. 13

Prosjektforutsetninger ......................................................................................................................... 13 5. 1 Generelt ..................................................................................................................................... _. 1 3

5.2 5 .3 Bruksforutsetninger ................................................................................................................... .. 13 Utfrelsesforutsetninger ............................................................................................................ .. 1 4

Plitelighetsklasser ............................................................................................................................ ._ 14 6.1 Generelt ..................................................................................................................................... _. 14 6.2 Kvalitetssikring ......................................................................................................................... .. 14 6.3 Dimensjonerende situasjoner..................................................................................................... .. 14 Krav til materialer og utfrelse ......................................................................................................... ._ 14 7.1 Generelt ..................................................................................................................................... .. 14 7.2 Kontroll av utfrelse .................................................................................................................. .. 14 7.3 Krav til materialer ..................................................................................................................... .. 15 Krav til prosjektering og dokumentasjon .......................................................................................... .. 19 8.1 Generelt ..................................................................................................................................... .. 19 8.2 Konstruksj onsberegninger ......................................................................................................... .. 19 8.3 Produksj onsunderlag ................................................................................................................. ..20 8.4 Prosj ekteringskontroll ............................................................................................................... ..20 8.5 Kontrollplan for utfrelsen ........................................................................................................ ..20 Last og lastvirkning ........................................................................................................................... ..2l 9. 1 Lastantakelser ............................................................................................................................ ..2 1 9.2 Fysiske strrelser ....................................................................................................................... ..2l 9.3 Lastvirkninger ........................................................................................................................... ..21 9.4 Samvirkekonstruksjoner ............................................................................................................ ..2l 1 0.1 1 0.2 Dimensjonenngsprinsipper............................................................................................................. ..2l Generelt ..................................................................................................................................... ..2l Grensetilstander ......................................................................................................................... ..2l

10

Side 2 NS 3472:2001
10.3 10.4 11 Dimensjonerende lastvirkninger................................................................................................ ..22 Dirnensj onerende materialfasthet ............................................................................................... ..22

Grunnlag for dimensjonering ved beregning ................................................................................... ..23 1 1.1 Generelt ..................................................................................................................................... ..23 1 1.2 Virkning av deformasj oner........................................................................................................ ..23 11.3 Elastisk global analyse .............................................................................................................. ..23 11.4 Plastisk global analyse............................................................................................................... ..23 11.5 Ikke liner global analyse ......................................................................................................... ..24 l 1.6 Geometriske avvik..................................................................................................................... ..24 11.7 Slankhetskrav for staver ............................................................................................................ ..26 Ordinr bruddgrensetilstand .......................................................................................................... ..26 12.1 Klassisering av tverrsnitt................................................................................................. 12.2 Kapasitet av tvensnitt......................................................................................................... 12.3 Knekking av staver ............................................................................................................. 12.4 Knekking av plater .................................................................................................................... ..45 12.5 Skrueforbindelser ...................................................................................................................... ..57 12.6 Sveiste forbindelser ................................................................................................................... ..67 1 3. 1 1 3.2 1 3.3 1 3.4 13.5 Dimensjonering mot utmatting ....................................................................................................... ..72 Generelt ..................................................................................................................................... .. 72 Lastvirkningsanalysen ............................................................................................................... .. 72 Utmattingskapasitet ................................................................................................................... .. 73 Utmattingsfastheter ................................................................................................................... _. 74 Modisert utmattingsfasthet...................................................................................................... ..80 Ulykkesgrensetilstanden ................................................................................................................. .. 8 1

12

13

14

14.1 14.2
15 1 5. 1 1 5 .2 1 5.3 1 5.4 16 16. 1 16.2

Generelt ..................................................................................................................................... ..81 Brannteknisk dimensj onering .................................................................................................... ..81

Bruksgrensetilstanden..................................................................................................................... ..90 Generelt ..................................................................................................................................... ..90 Deformasj oner ........................................................................................................................... ..90 Vibrasj oner ................................................................................................................................ ..90 Analyse og dimensj onering ....................................................................................................... ..90 Korrosj onsbeskyttelse..................................................................................................................... ..90 Generelt ..................................................................................................................................... ..90 Typer av korrosjonsbeskyttelse ................................................................................................. ..90

Tillegg A (normativt) ................................................................................................................................ ..92 A. 13 Dimensjonering mot utmatting ......................................................................................................... ..92 Tillegg B (informativt) ............................................................................................................................ ._ 1 12 Anvisninger og forenklede metoder .................................................................................................... ..l12 B.12.3 Knekking av staver................................................................................................................... ..112 B.12.4 Knekking av plater ................................................................................................................... .. 121 Litteratur.................................................................................................................................................. ._ 127

Tabeller
Tabell 1 ~ Plitelighetsklasser ................................................................................................................... .. 14
Tabell 2 Tabell 3 Kontrollklasse for utfrelse ...................................................................................................... _. 14 Nominelle fasthetsverdier (N/mmz) ......................................................................................... .. 16

Side 3 NS 3472:2001

Maksimale tykkelser i millimeter for ulike stlsorter (Plitelighetsklasse 3) ....... .. ................. ..18 Tabell 5 ~ Maksimale tykkelser i millimeter for ulike stlsorter (Plitelighetsklasse 1 og 2) ................. ..l9 Tabell 6 ~ Krav til prosjekteringskontroll ............................................................................... .. ................. ..20 Tabell 7 ~ Grenseverdier for tverrsnittsdelers slankhet.......................................................... .. ................. ..28 Tabell 8 Tabell 9 Tabell 10 Tabell 11 Tabell 12 Tabell 13 Grenseverdier for vinkelproler og rr .................................................................. .. ................. ..29 Tverrsnittsparametre a og for interaksjon ......................................................... _. ................. ..33 Ekvivalent formfeilfaktor a for knekkurver......................................................... .. ................. ..35 Grunnlag for valg av knekkurve for ulike tverrsnittsformer ............................... .. ................. ..38 Ekvivalent momentfaktor ..................................................................................... .. ................. ..44 Effektiv bredde av trykkpkjente tverrsnittsdeler med to og ensidig opplagring ................. ..47 48

Tabell 4

Tabell 14 ~ Knekkingstallet k., ............................................................................................... ._ Tabell 15 Tabell 16

Knekkingsfaktor gw for skjrknekking av plater ............................................... .. ................. ..50 Reduksjonsfaktorer B; og ,63 for inrrfesting av vinkelproler ............................. _. ................. ..65 Korrelasjonsfaktor w ......................................................................................... .. 68

Tabell 17 ~ Minste hull og kantavstander .............................................................................. ._ ................. ..66 Tabell 18

Tabell 19 ~ Utmattingsparametre for konstruksjoner i luft ..................................................... .. ................. ..77 Tabell 20 Utmattingsparametre for konstruksjoner med katodisk beskyttelse i sjvann .... .. ................. ..78

Tabell 21 ~ Utmattingsparametre for konstruksjoner i sjvarm uten katodisk beskyttelse ....................... ..79 Tabell 22 Utrnattingsparametre for rrknutepurrkt ............................................................... .. ................. ..80
Tabell 23 ~ Eksponenten k for tykkelseseffekt........................................................................ .. ................. ..80 Tabell 24 ~ Relative verdier for ytegrense og elastisitetsmodul .......................................... .. ................. ..83 Tabell 25 Tabell 26 Tabell A.1 Tabell A.1 Tabell A.2 Tabell A.3 Tabell A.3 Tabell A.4 Tabell A.5 Tabell A.5 Tabell A.5 Tabell A.6 Tabell A.7 Tabell A.7 Tabell A.7 Prolfaktor for uisolerte stltverrsnitt .................................................................. ._ ................. ..85 Prolfaktor for isolerte stltverrsnitt ................................................................... .. .................. ..87 Detaljer uten sveis .......................................................................................... .. ................. ..92 Detaljer uten sveis (fortsatt) ........................................................................... .. ................. ..93 Skrudde forbindelser .......................................................................................... ._ ................. ..93 Kontinuerlige sveiser orientert parallelt med lastvirkrringen ............................ ._ ................. ..94 Kontinuerlige sveiser orientert parallelt med lastvirkningen (fortsatt) ............. _. ................. ..95 Avbrutte sveiser orientert parallelt med lastvirkningen .................................... ._ ................. ..96 Tverrgende buttsveiser, tosidig sveist ............................................................. ._ ................. ..97 Tverrgende buttsveiser, tosidig sveist (fortsatt)............................................... .. ................. ..98 Tverrgende buttsveiser, tosidig sveist (fortsatt) ............................................... .. ................. ..99 Tverrgende buttsveiser, ensidig sveist ............................................................. _. ............... ..lO0 Psveiste detalj er p overate eller kant ........................................................... ._ ............... ..101 Psveiste detalj er p overate eller kant (fortsatt) ............................................ .. ............... ..l02 Psveiste detalj er p overate eller kant (fortsatt) ............................................ .. ............... ..103

Side 4 NS 347232001

Tabell A.8 ~ Forbindelser med lastbrende sveiser........................................................... _. Tabell A_8 Tabell A.9 Tabell A.9 Tabell A.9 Tabell A.l0 Tabell A.l0 Tabell B.1 Forbindelser med lastbrende sveiser (fortsatt) ............................................ _. Hulprofiler ..................................................................................................... __ Hulproler (fortsatt) ...................................................................................... ._ Hulprofiler (fortsatt) ...................................................................................... _. Detaljer til rrkonstruksjoner ...................................................................... _. Detaljer til rrkonstruksjoner (fortsatt) ....................................................... _. Translasj ons og rotasjonsstivhet for momentpkjente staver ....................... _. Tabell A.8 ~ Forbindelser med lastbrende sveiser (fortsatt) ............................................ _.

Tabell B_2 ~ Klassifisering av gittersystem ........................................................................ ._ Tabell B.3 ~ Koeffisienter for vipping ved linert varierende moment ............................ _. Tabell B.4 Koefsient C2 for vipping av bjelker med tverrlast ...................................... _.

Figurer
Figur 1 Figur 2 Definisjon av tverrsnittsgeometri og akser ........................................................ _. Skjevstilling og tverrlaster p avstivningssystemer ............................................ _.

Figur 3 Figur 5
Figur 6 Figur 7

Knekkingsfaktor 1 for byningsknekking av staver ........................................... ._ Skjrstivhet for ulike forgitringssystemer.......................................................... ._

Vippingsfaktor XLT for vipping .......................................................................... ._ Forskyvning av arealsenter i tverrsnittsklasse 4 (lneffektive arealer er skravert)

Figur 4 Eksempler p sarnrnensatte trykkstaver .............................................................. ._

Figur 8 ~ Knekkingsfaktor ;(W for skjrknekking av plater............................................. _. Figur 9 Figur 10 Figur 11 Figur 12 Figur 13 Figur 14 Figur 15 Utforming av endestivere ................................................................................... _. Eksempler p konsentrert last p steg ............................................................... ._ Lastutbredelse for konsentrerte laster ............................................................... _. Avstivet plate med eksempler p stivertverrsnitt .............................................. _. Tverrstiver beregningsmessig initialdeformasj on .......................................... __ Definisjon av hull og kantavstander ................................................................ _. Kreer p grumr av hevarrnvirking .................................................................. _.

Figur 16 ~ Geometrikrav til bolteleddforbindelse .............................................................. ._ Figur 17 ~ Grunnlag for beregning av nettotverrsnitt ........................................................ _. Figur 18 ~ Utrivingfigurer for skruegrupper ...................................................................... _. Figur 19 Figur 20 Figur 21 Figur 22 Vinkelprofil festet i ett ben ............................................................................... ._ Lange skrueforbindelser ................................................................................... _. Illustrasjon av buttsveiser, kilsveiser og K sveiser........................................... ._ Spenningskomponenter i kilsveisen.................................................................. ._

Side 5 NS 3472:2001

Figur 23 Figur 25 Figur 26 Figur 28 Figur 29 Figur 30 Figur 32 Figur 33

Definisjon av a ml for kilsveiser......................................................................... _. ................. ._69 ennomsveising .............................................................. ._ ................. _.70 Fuger for K sveiser (T buttsveiser) ...................................................................... ._ ................. _.70 Avbrutte kilsveiser ................................................................................................ _. _________________ __7l Utmattingskurver for konstruksjoner i luft ........................................................... ._ ................. ..76 Utmattingskurver for konstruksjoner med katodisk beskyttelse i sj varm ........... ._ ................. ..77 Utrnattingskurver for konstruksjoner i sjvann uten katodisk beskyttelse .............................. ._78 Sperrrring tyningsdiagram for stl ved hye temperaturer .................................. ._ ................. __82 Temperaturavhengige reduksj onsfaktorer ............................................................................... ..83
............... ..112

Figur 24 ~ Buttsveiser med delvis

Figur 27 ~ Ugunstige ensidige K og kilsveiser ..................................................................... __ ................. ..71

Figur 31 ~ Utrnattingskurver T for rrknutepunkt ____________________________________________________________________________________ ..79

Figur B.1 ~ Basissystemer for beregning av knekklengde ......................................... _. Figur B.2 a Figur B_2 b Figur B_2 d Figur B.3

Knekklengdefaktor for system I og III _____________________________________________________________ _. ............... ._l13 Knekklengdefaktor for system II ..................................................................... ._ ............... ._l14 Knekklengdefaktor for system V ..................................................................... ._ ............... ._115 Gurtens knekklengde for knekking om svake akse _____________________________________________ _. _______________ ._116

Figur B.2 c _ Knekklengdefaktor for system IV .................................................................... __ _______________ ..114

Figur B.4 ~ Aktuelle gittersystemer ....................................................................................... ._ ............... ._116 Figur B.5 Plate med langs og tverrgende stivere______________________________________________________________ ._ ............... ..12l Figur B_6 Avstivet plate og stivergeometri ......................................................................... _. ............... ..l23
Figur B.7 Geometri av avstivet platefelt ............................................................................. _. ............... ..l25

Side 6 NS 347222001

Forord
Denne 3. utgaven av NS 3472 erstatter 2. utgave, juni 1984 og senere opplag av samme utgave. Standarden er illstendig omarbeidet. Revisjonen er gjennomfrt p grunnlag av NS ENV 1993 1 1. NS 3472 flger denne europeiske frstandarden s langt det er funnet formlstjenlig. Standarden er tilpasset NS 3490, som er den norske utgaven av ENV 1991 1: Basis ofdesign. Tillegg A er nonnativt og inngr i standardens bestemmelser. Tillegg B er infonnativt og gir anvisninger og tilnrmede beregningsmetoder til enkelte punkter i standarden innenfor standardens bestermnelser_ Nummereringen flger standardens nummerering med bokstaven A hhv. B foran nummeret.

Orientering
I herrhold til 6 1 i Tekniskeforskrifter til plan og bygningsloven (PBL) kan bestemmelsene i PBL og kravene i forskriftene anses oppfylt dersom det benyttes metoder i samsvar med Norsk Standard.

Side 7 NS 3472:2001

1 Omfang
Standarden fastlegger regler for prosjektering av stlkonstruksjoner. Med stlkonstruksjoner forsts i denne standard brende konstruksjoner i bygninger, bruer, master, stativer, kranbaner, kraner osv. Brende konstruksjoner for faste og ytende installasjoner p kontinentalsokkelen er ogs dekket. For enkelte av konstruksjonene kan myndighetsgitte regler komme i tillegg. Prosjektering etter denne standarden omfatter klarlegge prosjektforutsetninger og utarbeide konstruksj onsberegninger, tegninger og annen ndvendig dokumentasjon, samt angi krav til materialer, utfrelse og kontroll. Standarden gjelder for stlmaterialer innenfor de angitte fasthetsklasser. Standarden forutsetter at prosjekteringen utfres av fagfolk med den ndvendige teoretiske og praktiske innsikt.

2 Normative referanser
Denne standarden viser til de etterflgende udaterte standarder. Det er den siste utgaven som gjelder. NS EN 1363 l NS EN 1363 2
NS 3420 P1 NS 3420 P3 NS 3420 P5 NS 3464

Prving av brannmotstand Del 1: Generelle krav

Prving av branrrrnotstand Del 2: Altemative prosedyrer og tilleggsprosedyrer Beskrivelsestekster for bygg og anlegg Del P1: Stlkonstruksjoner Beskrivelsestekster for bygg og anlegg Del 3: Tynnplatekonstruksjoner av stlprofiler Beskrivelsestekster for bygg og anlegg Del 5: Korrosjonsbeskyttelse Utfrelse av stlkonstruksjoner Allmenne regler og regler for bygninger

NS 3473 NS 3476
NS 3479 NS 3490 NS 3491 1 NS 3491 2 NS 3491 5 NS 3919

Prosjektering av betongkonstruksjoner Beregnings og konstruksjonsregler

Prosjektering av samvirkekonstruksjoneri stl og betong Beregning og dimensj onering Prosjektering av bygningskonstruksj oner Dimensj onerende laster Prosjektering av konstruksjoner Prosjektering av konstruksjoner nyttelaster Prosjektering av konstruksjoner konstruksjoner ved brann Prosjektering av konstruksjoner Temperaturpvirkninger Krav til plitelighet Dimensj onerende laster ~ Del 1: Egenlaster og Dimensj onerende laster Dimensjonerende laster Del 2: Laster p Del 5:

NS EN ISO NS EN ISO NS EN ISO NS EN ISO

Brannteknisk klassifisering av materialer, bygningsdeler, kledninger og overater 12944 1 Maling og lakk Korrosj onsbeskyttelse av stlkonstruksjoner med beskyttende malingssystemer Del 1: Generell introduksjon (ISO 12944 1 : 1998) 12944 2 Maling og lakk ~ Korrosj onsbeskyttelse av stlkonstruksjoner med beskyttende malingssystemer Del 2: Klassifisering av miljet (ISO 12944 2:l998) 12944 3 Maling og lakk Korrosj onsbeskyttelse av stlkonstruksjoner med beskyttende malingssystemer Del 3: Vurdering av utfonning (ISO 12944 3:1998) 12944 4 Maling og lakk Korrosj onsbeskyttelse av stlkonstruksjoner med beskyttende malingssystemer Del 4: Overatetyper og forbehandling (ISO 12944 4:1998)

1) NS 3479 vil bli erstattet av NS 3490 og 3491. NS 3491 vil bli utgitt i separate deler for hver lasttype. Inntil disse deler foreligger, kan de

relevante punkter i NS 3479 benyttes, se punkt 9.1. 2) Under utgivelse 3) Under utgivelse

Side 8

NS 3472:2001
NS EN ISO 12944 5 Maling og lakk malingssystemer Del NS EN ISO 12944 6 Maling og lakk malingssystemer ~ Del 6: 1 998) NS EN ISO 12944 7 Maling og lakk malingssystemer Del Korrosjonsbeskyttelse av stlkonstruksjoner med beskyttende 5: Beskyttende malingssystemer (ISO 12944 5: 1998) Korrosjonsbeskyttelse av stlkonstruksjoner med beskyttende 6: Metoder for laboratorieprving av holdbarhet (ISO 12944 Korrosj onsbeskyttelse av stlkonstruksjoner med beskyttende 7: Utfrelse og kontroll av malearbeid (ISO 12944 7:1998)

NS EN ISO 12944 8 Maling og lakk Korrosjonsbeskyttelse av stlkonstruksjoner med beskyttende malingssystemer Del 8: Utarbeidelse av spesifikasjoner for nye konstruksjoner og vedlikehold (ISO 12944 8: 1998) NS EN ISO 14713 Korrosjonsbeskyttelse av jem og stl i konstruksjoner Sink og aluminiumsbelegg Retningslinjer NS EN 10025 Vannvalsede produkter av ulegerte konstruksjonsstl Tekniske leveringsbetingelser NS EN 10113 1 Varnrvalsede produkter av sveisbare nkonrbehandlede konstruksjonsstl Del 1: Generelle leveringsbetingelser n NS EN 10113 2 Vannvalsede produkter av sveisbare finkombehandlede konstruksjonsstl Leveringsbetingelser for normalisert stl/nonnalisert og Valset stl NS EN 10113 3 Varrnvalsede produkter av sveisbare finkombehandlede konstruksjonsstl Leveringsbetingelser for termomekanisk val set stl Del 2: Del 3: Del 1

NS EN 10137 1 Plater og bredatstl av hyfast stl i seigherdet eller utskillingsherdet tilstand Generelle leveringsbetingelser

NS EN 10137 2 Plater og bredatstl av hyfast stl i seigherdet eller utskillingsherdet tilstand Del 2 Leveringsbetingelser for seigherdet stl NS EN 10137 3 Plater og bredatstl og hyfast stl i seigherdet eller utskillingsherdet tilstand Del 3 Leveringsbetingelser for utskillingsherdede stl
NS EN 10155 Konstruksjonsstl med forbedret motstand mot atrnosfrisk korrosjon leveringsbetingelser Tekrriske Del 1:

NS EN 10210 1 Varmvalsede hulprofiler av ulegerte og firrkornbehandlede konstruksjonsstl Tekniske leveringsbetingelser

NS EN 10219 1 Kaldfonnede sveiste hulprofiler av ulegerte og finkombehandlede konstruksj onsstl Del 1: Tekniske leveringsbetingelser prEN 10225 ENV 1991 1 Weldable structural steels for fixed offshore structures. Eurocode 1 Basis of design and actions on structures Part 1: Basis of design

NS ENV 1993 l 1 Eurocode 3: Prosjektering av stlkonstruksjoner Del 1 1: Generelle regler og regler for bygninger ENV 1993 1 2 ENV 1993 1 5 ENV 1993 2 NT FIRE 021 Eurocode 3: General rules ~ Part 1 2: Structural fire design Eurocode: General rules ~ Part 1 5: Supplementary rules for planar plated structures without transverse loading Eurocode 3: Design of steel structures Part 2: Supplementary rules for bridges Insulation of steel products Fire protection

1) Under utarbeidelse

Side 9
NS 3472:2001

3 Termer og definisjoner
NS 3490 inneholder termer og definisjoner som gjelder for alle konstruksj onsmater ialer_ I denne standarden elder flgende definisjoner der enkelte ogs finnes i NS 3490: 3.1 analyse beregning av lastvirkningene i konstruksjonen 3.2 brannmotstand ' tid i minutter som en bygningsdel motstr oppvanning uten miste de branntekniske egenskaper som kreves av den
3.3

bruddgrensetilstand tilstand som er knyttet til sammenbrudd eller andre lignende former for konstruksjonssvikt [NS 3490] 3.3.1 ordinr bruddgrensetilstand bruddgrensetilstand som er knyttet til ordinre laster
3.3.2

ulykkesgrensetllstand spesiell bruddgrensetilstand som svarer til sarnrnenbrudd etter en lite sannsynlig hendelse med uvanlige forhold for konstruksjonen, f.eks. brann, eksplosjon, stt, lokal svikt osv.
3.3.3

utmattingsgrensetilstand
spesiell bruddgrensetilstand som svarer til brudd p grunn av virkrringen av gjentatte laster 3.4 bruksgrensetilstand bruksgrensetilstandene er knyttet til spesifiserte kriterier for en konstruksjon eller en konstruksjonsdel ved normal bruk [NS 3490]
3.5

dimensjonerende brukstid forventet periode en konstruksjon til et tiltenkt forml og med forventet vedlikehold skal brukes uten at det er ndvendig med betydelig reparasjon [NS 3490]
3.6

dimensjonerende last last som skal brukes ved underskelse av en konstruksjon i den angitte grensetilstand 3.7 dimensjonerende lastvirkning lastvirkrring beregnet p grurmlag av dimensj onerende laster

Side 10 NS 3472:2001 3.8

dimensjonerende materialfasthet
materialfasthet som kan utnyttes ved beregning av kapasitet 3.9 dimensjonering fastleggelse av dimensjoner eller pvisning av at dimensjonene er tilstrekkelige til at kravene i grensetilstandene er tilfredsstilt
3.1 0

kapasitet
mekanisk egenskap til en komponent, et tverrsnitt eller en konstruksjonsdel knyttet til bruddgrensetilstanden
3.1 1

karakteristisk last last med en fastlagt sannsynlighet, basert p rsekstremer for at den ikke overskrides et enkelt r. For laster som er spesifisert med maksimalverdier som ikke tillates overskredet, benyttes maksimalverdien som karakteristisk last

3.1 2 karakteristisk materialfasthet

materialfasthet bestemt ved prving med en fastlagt sannsynlighet for at den ikke skal bli underskredet 3.1 3 konstruksjonsberegning beregning som viser at kravene i de ulike grensetilstandene blir oppfylt
MERKNAD Konstruksjonsberegninger omfatter analyse og dimensjonering 3.14

kritisk materialtemperatur temperatur der materialets dimensj onerende fasthet er redusert til den beregningsmessige spermingen i vedkommende grensetilstand
3.1 5

last pfrte konsentrerte og fordelte krefter som virker p konstruksjonen og pfrte forskyvninger eller tyninger i konstruksjonen
MERKNAD Tennen last brukes i det vesentlige i samrne betydning som formen pvirkning_ Last brukes ofte til beskrive bare lcrapvirkningen, men omfatter i denne standarden ogs virkningene av pfrte forskyvninger og tyninger [NS3490]

3.1 6 lastfaktor partialfaktor for last (pvirkning) [NS 3490]

3. 1 7

lastvirkning flgene av pvirkninger p konstruksjonen, f_eks. snittkraft, moment, spemring, tyning eller forskyvning [NS 3490]

NS 3472 2001

3.18 materialfaktor
faktor som karakteristisk fasthet skal divideres med for gi dimensj onerende fasthet
MERKNAD: Materialfaktoren tar hensyn til usikkerheten i materialfasthet og tverrsnittsgeometrr Usrkkerheter r modellen for beregning av kapasitet inngr i reglene for beregning av kapasitet for de ulike bruddformer 3.19

produksjonsunderlag arbeidsbesknvelser og tegninger den utfrende skal ha for kunne utfre arbeidet i henhold til prosjekteringsforutsetningene

[Ns 3490]

3.20 prosjekterende person eller foretak som utfrer prosjekteringen

3.21

samvirkekonstruksjon konstruksjon med tverrsnitt satt samrnen av deler av betong eller av betong og stl, hvor delene virker sammen ved overfring av laster 3.22 spennvidde avstand mellom de forutsatte oppleggsreaksjonenes senterlinjer

3.23 spenningsvidde
differensen mellom strste og minste spenning ved en variasjon i lasten 3.24 systemlinje referanselinje i den benyttede beregningsmodellen

4 Symboler og systemkoordinater
4.1 Symboler
Symbol Strrelse Enhet

tverrsnittsareal
stlets elastisitetsmodul kraft, last skj rrnodul 2. arealmoment lengde, teoretisk spermvidde moment aksialkraft lastvekslingstall lastvirkning skj rkraft volum tverrsnittsmodul

mmz
N/mm2 N N/rnrn2 mm4 mm Nrnrn N

N mm3 mm3

rotrnl for sveis

Q Q QC/J2 F"*C'71f 1D>

mm
mrn

kantlengde

Side 12 NS 3472:2001

bredde eller kantlengde

diameter eksentrisitet, ende og kantavstand materialfasthet totalhyde av tverrsnitt treghetsradius koeffisient, faktor nonnalisert moment nonnalisert aksialkraft antall skrueavstand, hullavstand
1 l

rrnn mm nnn
N/mmz

mm mrn

radius
lastutbredelse tid, branmnotstand i minutter tykkelse temperaturutvidelseskoeffisient knekkingsfaktor 1 lengdetyning, regnet positiv som forlengelse ytespermingsforhold lastfaktor materialfaktor faktor mht. skjr slankhet temperatur

mm mm mm min mm

, o/oo

<~,s><Q <as*e= 5> =~\m=._e~

7f

=~|Q%=Qt

norrnalsperrrring, regnet positiv for strekk skj rspenning

C N/mm2 N/mm2

4.2 Symboler for indekser

Irrdekser som brukes i standarden, har flgende betydning: grense vipping moment aksialkraft motstand torsj onsmoment skj rkraft
brutto

~= +=go.g3o < jez sg

fi

trykksone kritisk dimensj onerende fasthet eller kapasitet effektiv dimensj onerende lastvirkning ens (for geometriske strrelser) lastvirknig, hhv. kapasitet ved hy temperatur gurt, ens karakteristisk verdi lengde middelverdi nettoverdi plastisk
stiver

<: g=,* c: 5~w:t

bruddfasthet skjr

Side 13 NS 3472:2001

:g j_ci>~<

steg, sveis ytning egenskap ved hy temperatur nonnal parallell

4.3 Systemkoordinater Flgende konvensj on er benyttet for koordinatakser, se gur 1: x akse y akse z akse u akse v akse komponentens lengdeakse tverrsnittets sterke akse; for Vinkelprofil akse parallelt med minste virrkelben tverrsnittets svake akse; for virrkelprofil akse parallelt med strste vinkelben tverrsnittets sterke akse nr den ikke faller sammen med y aksen tverrsnittets svake akse nr den ikke faller sammen med z aksen
Z I

irbrrrri rrrrrrfmr

I:r 1 Ei i
I____T__

E ~"' / N ,r\\

Figur 1 5 Prosjektforutsetninger
5.1 Generelt

Definisjon av tverrsnittsgeometri og akser

Prosjektforutsetningene skal vre klarlagt nr det elder bruk og utfrelse. Disse er grunnleggende for at konstruksjoner prosj ektert etter denne standarden fr den plitelighet som er krevd i NS 3490. Den prosjekterende skal pse at bruksforutsetningene fremskaffes. 5.2 Bruksforutsetninger Standarden forutsetter at det foreligger tilstrekkelig inforrnasjon om konstruksj onens bruk og drift. Informasjonen skal omfatte beskrivelse av konstruksj onens bruks og driftsforutsetninger; lastbeskrivelse; miljbetingelser. Standarden forutsetter videre at konstruksj onens bruksbetingelser ikke blir endret uten ny vurdering av sikkerhet og funksjon; ~ konstruksjonen blir tilfredsstillende vedlikeholdt, slik at sikkerhet og funksjonsdyktighet opprettholdes.

Side 14

NS 3472:2001
5.3 Utfrelsesforutsetninger

Standarden forutsetter at stlarbeider ikke utfres fr: det ndvendige produksjonsunderlag foreligger;
de ndvendige beregninger er utfrt, og prosj ekteringskontroll, som krevd i 8.4, er gjennomfrt.

6 Plitelighetsklasser
6.1 Generelt Plitelighetsklassen fastsettes i samsvar med NS 3490 i forhold til de mulige konsekvenser av brudd eller funksjonssvikt av en konstruksjon eller konstruksjonsdel.

Tabell 1
l 1 2
AU)

Plitelighetsklasser
Konsekvens

Plitelighetsklasse

Liten Middels
Stor

Srlig stor

Konstruksj onsdeler som ikke inngr gi pi hovedbresystemet av en konstruksj konstruksjon, on, kan ha lavere plitelighetsklasse enn hovedbresystemet. MERKNAD: NS 3490 gir veiledende eksempler for fastsettelse av plitelighetsklasse. plitelighetsklasse.

6.2 Kvalitetssikring
Krav til kvalitetssikring er gitt i NS 3490.

6.3 Dimensjonerende situasjoner

Konstruksjoner skal underskes for dimensj onerende situasjoner som, angitt i NS 3490.

7 Krav til materialer og utfrelse

7.1 Generelt Krav til materialer og utfrelse skal fremg av produksj onsunderlaget_ onsunderlaget. Stlkonstruksjoner skal utfres i samsvar med NS 3464. 7.2 Kontroll av utfrelse 7.2.1 Den prosjekterende skal angi kontrollklasse p grunnlag av plitelighetsklasse, i samsvar med tabell 2 og bestemrnelsene bestemmelsene i NS 3490.

Tabell 2
l 1 2
DJ

Kontrollklasse for utfrelse

Kontrollklasse for utfrelse

Plitelighetsklasse

Begrenset Normal Nonnal Utvidet Skal spesifiseres

Ik

Side 15 NS 3472:2001

Kravene til kontroll av utfrelse er gitt i NS 3490 og i NS 3464. Det forutsettes at det for prosjekter i plitelighetsklasse 2, 3 og 4 utarbeides en kontrollplan, og at den utfrte kontroll dokumenteres. Planen skal fremheve de omrader som er srlig viktige. 7.2.2 For stlarbeider i klasse u tv i d e t k o n tr o 1 1 skal det foreskrives at kontrollen utfres av foretak som er uavhengige av de utfrende foretak. 7.3 Krav til materialer Grumimaterialer og forbindelsesmidler skal tilfredsstille kravene i Norsk Standard, se punkt 2. For levering og kontroll av materialer henvises det til NS 3464. 7.3.1 Stlsorter og konstruksjonsfastheter 7.3.1.1 Nominelle fasthetsverdier De nominelle verdier for ytespenning fy og strekkfasthet jf., er gitt i tabell 3 for de vanligste konstruksj onsstl. Flytespenningsforholdet 5 er denert ved 8: y ,der fy innsettesiN/mm2.

Side 16 NS 3472:2001

Tabell 3
Stlsort

Nominelle fasthetsverdier (Nlmmz) 140mm 4omm<1Ssomm)

fy

111

Ns EN 100251) Ns EN 10210 1 Ns EN 10219 1 s235 s275 S355 Ns EN 101132) S275 N/NL s355 N/NL s420 N/NL s460 N/NL
S275 M/ML S355 M/ML S420 l\/I/ML S460 M/ML

235 275 355 275 355 420 460

275 355 420 460

360 430 510 390 490 540 570

380 470 520 550

215 255 335

340 410 490

235 335 390 430

370 470 520 550

255 4) 335 4) 390 4) 430 4)

440

360 4) 450 4) 500 4) 530 4)

550

Ns EN 10137 4)

s46o Q/QL/QL1
Ns EN10155 5)

460
235 355

570
360 510

S235 W s355 W

215 335

340 490

l) Vanlig konstruksjonsstl. 2) Finkornstl. 3) Seigherdingsstl. 4) Gjelder for plater med 40 mm < t S 63 mm. 5) Rusttrege stl. 6) For t > 80 rmn kan verdiene fra produktstandarden legges til grunn.

Side 17 NS 3472:2001

7.3.2 Materialkrav ved global plastisk analyse Dersom en global plastisk analyse benyttes for konstruksjonen skal materialet tilfredsstille flgende tre

tilleggskrav:
a) Forholdet mellom de nominelle verdier avfu ogfy skal tilfredsstille

Il 21,2
fy
b) bruddforlengelsen 55 ikke er rnindre enn 15 % c) tyningen 6., som svarer til fu skal tilfredsstille euz l5sy der sy er tyningen som svarer til Stlsortene som er gitt i tabell 3 kan anses tilfredsstille disse kravene. 7.3.3 Slagseighet Materialet skal ha tilstrekkelig slagseighet, slik at sprbrudd ikke opptrer ved konstruksjonens laveste driftstemperatur i lpet av dens dimensj onerende brukstid. Dristemperaturen bestennnes p grunnlag av

50 rs returperiode. Dette kravet kan anses oppfylt dersom platetykkelsen ikke overskrider verdiene i henholdsvis tabell 4 for konstruksjoner i plitelighetsklasse 3 og tabell 5 for plitelighetsklasse 1 og 2.
MERKNAD 1 MERKNAD 2 NS 3491 5 som er under utarbeidelse, vil gi dgnminimumstemperatur med 50 rs returperiode for Regler for sttbelastede konstruksjoner er gitt i ENV 1993 2, Armex C.

118 mlestasjoner i Norge.

Side 18 NS 3472:2001

Tabell 4

Maksimale tykkelser i millimeter for ulike stlsorter (Plitelighetsklasse 3)

Laveste drifistemperatur 01)

Stlsort

Standard

Betegnelse S235JR S235J0 S235J2

S275JR

0 C 25 >l00 >l00
20 >l00 >l00 16 75 >l00 >l00

10 C 16 80 >l00
75 >l00 55 100 >l00 >l00 >l00

20 C

30 C

40 C

50 C

45 >l00
40 100 35 75 >l00 >l00 >l00 >l00 >l00 >l00 >l00

30 45
25 40 20 35 75 100 >l00 _75 >l00 45 100

20 35
20 30 16 25 40 45 100 40 75 35 45

16 25

PJS EHQ 10025

S275J0 S275J2 S355JR S355J0 S355J2 S355K2 S275N/M S275NL/ML S355N/M

20

16 20
25 90 20 40 25 30

>l00
>l00 >l00 >l00
>l00 >l00

>l00
>l00
>l00 >l00

NS EN 10113

S355NL/ML

S420N/M S420NL/ML S460N/M S460NL/ML

>l00 >l00

>l00 >l00

100 >l00

40 75

30 40

20 30

Ns EN 2)

10137

>l00 100 40 20 >l00 >l00 100 40 30 20 >l00 >l00 >l00 75 40 30 1) For konstruksjoner som er utmattingsbelastet, skal maksimal tykkelse velges etter verdier for minste driftstemperatur 20 C. Angivelsen > 100 i tabellen betyr at tykkelsen kan vre strre enn 100 mm og at en egen vurdering er ndvendig for fastsette grensen. 2) Seigherdingsstl (Q stl)

s460Q s460QL s460QL1

Side 19 NS 3472:2001

Tabell 5
Stlsort

Maksimale tykkelser i millimeter for ulike stlsorter

(Plitelighetsklasse 1 og 2)
Laveste driftstemperatur

Standard

Betegnelse S235JR S235J0 S23 5J2

S275JR

0 C

10 C 30 >l00 >l00
30 >l00 >l00 20 >l00 >l00 >l00

20 C
25 >l00 >l00 20 100 >l00 75 >l00 >l00 >l00 >l00 >l00 >l00 >l00 >l00

30 C 16 100 >l00
75 >l00 45 >l00 >l00

40 C

50C

45 >l00
>l00
45 >l00 >l00 40 >l00 >l00 >l00

45 >l00
40 100 35 75 >l00

25 75 30 75 25 45 100

NS EN 10025

S275J0 S275J2

S355JR S355J0 S355J2 S355K2

S275N/M S275NL/ML NS EN 10113 S355N/M S355NL/ML

>l00
>l00
>l00 >l00 >l00 >l00

>l00
>l00
>l00 >l00 >l00 >l00

>l00 >l00
>l00 >l00 >l00 >l00

>l00
>l00

100
>l00
100 >l00 80 95

>l00

>l00
>l00 >l00 100 >l00

S420N/M S420NL/ML S460N/M S460NL/ML

>l00 >l00 >l00

>l00 >l00 >l00

>l00 >l00

>l00 >l00
75 >l00 >l00

75 90
35 75 90

Ns 13N)) 10137

s460Q s460QL s460QL1

>l00 >l00

>l00 >l00

100 >l00
>l00

45 100
>l00

1) Seigherdingsstl (Q stl)

8 Krav til prosjektering og dokumentasjon

8.1 Generelt Dokumentasjon etter denne standarden skal vre datert og underskrevet av den prosj ekterende. Den utfrte prosj ekteringskontroll skal fremg. 8.2 Konstruksjonsberegninger Konstruksj onsberegningene skal gi tilstrekkelig infonnasjon om de forutsetninger som er lagt til grumr for prosjekteringen. Informasjonen skal omfatte flgende: bruksforutsetninger; ~ plitelighetsklasse(r); ~ lastantakelser; underlagets eller grunnens egenskaper; miljpvirking; krav til brannmotstand;

1 1
1 1 1
1

Side 20 NS 3472:2001

vrige forutsetninger for konstruksj onsberegningene. Beregningene skal angi:

~ beregningsmodell;
materialer;

kontrollklasser;
toleranser, toleranseklasse; beregningsmetoder; ~ dimensjonerende lastvirkninger; dimensjonering i samsvar med denne standard. For ikke alminnelig kjente beregningsmetoder skal kilder oppgis eller formler utledes s langt at riktigheten kan kontrolleres. For datamaskinprogram skal det foreligge dokumentasjon som redegjr for prograrmnets teorigrumrlag, metoder, gyldighetsomrde, innlesning av data og utskrift av resultater samt utprving og kontroll. Utskriften skal irmeholde fullstendig identifikasjon av programversj onen og beregningsforutsetningene slik at resultatene kan kontrolleres. 8.3 Produksjonsunderlag Produksjonsunderlaget skal best av tegninger, beskrivelser og spesifikasjoner som entydig beskriver hvordan konstruksjonen skal utfres. NS 3464, og NS 3420 P1 angir hva som skal inng i produksjonsunderlaget.
1 1
1

8.4 Prosjekteringskontroll Konstruksj onsberegninger og tegninger skal kontrolleres. Utfrt kontroll skal dateres og signeres.
Krav til kontroll av prosjekteringen er fastsatt p grunnlag av konstruksjonens plitelighetsklasse(r) i samsvar med NS 3490, som vist i tabell 6.

Tabell 6
l 2
BLA

Krav til prosjekteringskontroll

1 Kontrollklasse for prosjektering

Plitelighetsklasse
1 1

Begrenset Normal Utvidet Skal spesifiseres

8.5 Kontrollplan for utfrelsen Den prosjekterende skal angi hvilke deler av konstruksjonen der det er srlig viktig at utfrelsen blir nye kontrollert, slik at dette kan innarbeides i kontrollplanen, se 7.2.

Side 21 NS 3472:2001

9 Last og lastvirkning 9.1 Lastantakelser

9.1.1 Konstruksjoner skal beregnes for de laster som er gitt i NS 3490 og NS 3491, andre gjeldende lastforskrifter og spesifikasjoner fra tiltakshaver. Det skal tas hensyn til lasttilstander under bygging som har betydning for konstruksj onens senere funksj onsdyktighet. 9.1.2 Det skal tas hensyn til virkningene av temperaturendringer der dette har betydning for konstruksjonens funksjon og breevne. 9.2 Fysiske strrelser Flgende nominelle verdier kan benyttes som karakteristiske verdier for konstruksjonsstl: ~ e1astisitetsmodulE = 2,1 x 105 N/mmz; V skjrmodul G = 0,8 x 105 N/mmz; ~ tverrkontraksj onstall v= 0,3; massetetthet p = 7850 kg/m3; ~ tyngdetetthet ;/= 77 kN/m3; stlets temperaturutvidelseskoeffisient a = 12 x l0`6 per C..

9.3 Lastvirkninger 9.3.1 Lastvirkningene beregnes p grunnlag av konstruksjonen.s systemlinjer eller ater. Det skal tas
hensyn til avvik fra tilsiktet systemgeometri der dette har vesentlig betydning for lastvirkningene. Systemtoleranser er gitt i NS 3464. 9.3.2 Reglene for beregning av lastvirkninger er gitt under de enkelte grensetilstander. 9.4 Samvirkekonstruksjoner 9.4.1 Konstruksjoner der konstruksjonsdeler av betong skal virke sammen med konstruksjonsdeler av stl, skal beregnes i henhold til reglene i NS 3476. Stldelene kan beregnes og dimensjoneres etter reglene i denne standarden.
9.4.2 I bruksgrensetilstanden skal det tas hensyn til om de enkelte laster pfres fr eller etter at samvirke

er etablert.

10 Dimensjoneringsprinsipper
10.1 Generelt Dimensjonering kan baseres p beregninger eller prving eller en kombinasjon av disse.
MERKNAD Denne standarden gir ikke regler for dimensjonering ved prving. NS 3490 gir retningslinjer for dimensjonering ved prving. ENV 1993, Annex Y gir ogs anvisninger for dimensjonering ved prving.

10.2 Grensetilstander 10.2.1 Konstruksjoner skal tilfredsstille kravene i flgende grensetilstander:

ordinr bruddgrensetilstand;
ulykkesgrensetilstanden;

Side 22 NS 3472:2001

utrnattingsgrensetilstanden; bruksgrensetilstanden.

10.2.2 I ordinr bruddgrensetilstand og ulykkesgrensetilstanden skal det pvises ved beregning eller ved
en kombinasjon av beregning og prving at kapasiteten er strre enn de dimensj onerende lastvirkninger. 10.2.3 I utmattingsgrensetilstanden pvises at konstruksjonen tler de forutsatte lastvekslinger.

10.2.4 Ved dimensjonering i bruksgrensetilstanden skal det pvises at konstruksjonen under hele sin brukstid tilfredsstiller krav knyttet til dens bruk og forrnl. Krav til grenseverdier skal fremg av
forutsetningene for konstruksj onsberegningene. Krav til bruksgrensetilstanden skal ogs sikre konstruksj onens bestandighet og breevne. Pvisningen kan omfatte: tyninger; forskyvninger; dynamiske virkninger. 10.3 Dimensjonerende lastvirkninger 10.3.1 Dimensjonerende lastvirkninger bestennnes ved bruk av laster iihenhold til 9.1.1 og lastfaktorer, i samsvar med NS 3490. 10.3.2 Dimensj onerende lastvirkninger forrsaket av pfrte deformasj oner ved temperaturendringer, stttesenkninger osv. er enten pennanente laster (G) eller variable laster (Q) og skal behandles tilsvarende, se NS 3490.

10.3.3 Ved dimensjonering for laster i utmattingsgrensetilstanden skal lastfaktoren settes lik 1,0 for alle laster, se l3.2.1.
10.4 Dimensjonerende materialfasthet 10.4.1 Ved dimensjonering ved beregning fastsettes en dimensjonerende materialfasthet ved at karakteristisk fasthet divideres med en materialfaktor ;fM. Karakteristisk materialfasthet settes lik de nominelle verdier forfy ellerfu gitt i 7.3, avhengig av hvilken kapasitet som pvises. Materialfaktoren skal ta hensyn til usikkerheter i materialfasthet og tverrsnittsgeometri. Materialfaktorene er fastsatt uten hensyn til eventuell kapasitetsreduksj on forrsaket av korrosjon eller mekanisk nedbryting. 10.4.2 Materialfaktorer For materialfaktorer benyttes flgende verdier: a) Ordinr bruddgrensetilstand Tverrsnittskapasitet Stavknekking ml = 1,10 7/M] = 1,10

Kapasitet av svekket tverrsnitt ;/M; = 1,25 Skrue og bolteforbindelser Sveiste forbindelser Friksjonsforbindelser nm = 1,25 ;/M2 = 1,25 ;M3 = 1,25

For spesielle tilfeller kan ;M3 ha annen verdi, se 12.5.2.7.

Side 23 NS 3472:2001 b) Ulykkesgrensetilstanden Alle materialfaktorer settes lik 1,0 c) Utmattingsgrensetilstanden Materialfaktor 7Mf= 1,0 Under spesielle betingelser kan andre verdier benyttes, se 13.3.1.

d) Bruksgrensetilstanden
Alle materialfaktorer settes lik 1,0, unntatt i friksjonsforbindelser, der faktoren nm settes lik 1,10.

11 Grunnlag for dimensjoneringved beregning

11.1 Generelt Pvisning av konstruksj onens eller komponentenes kapasitet i bruddgrensetilstanden skal baseres p en lastvirkningsanalyse i henhold til en av flgende metoder: Elastisk global analyse Plastisk global analyse Ikke liner global analyse Dimensjonering av konstruksjonens komponenter (pvisning av kapasitet) kan baseres p: Elastisitetsteorien Plastisitetsteorien

Ved beregning av lastvirkningene skal de karakteristiske lastene multipliseres med de relevante lastfaktorene i henhold til NS 3490.
11.2 Virkning av deformasjoner Den globale analysen kan gjennomfres etter en 1. ordens analyse basert p konstruksj onens initialgeometri, der aksialkreenes innvirkning p konstruksjonens stivhet og endringer i konstruksjonens geometri som skyldes lastene, neglisjeres. Slike analyser kan benyttes for avstivede konstruksjoner der de horisontale krefter kan tas av avstivningssystemet og for konstruksjoner som har tilstrekkelig sideveis stivhet, slik at tillegget i de indre kreer, som skyldes knutepunktenes forskyvning, kan neglisjeres. I motsatt fall m det tas hensyn til virkningen av deformasjonene ved den etterflgende dimensjonering. b) 2. ordens analyse som tar hensyn til at deformasjoner som skyldes lastene, vil pvirke snittlcreftenes fordeling og strrelse i konstruksjonen. Slike analyser kan benyttes for alle konstruksj onstyper. 11.3 Elastisk global analyse Analysen forutsetter at materialets spermings tyningsrelasjon er liner med en elastisitetsmodul E uavhengig av spenningsnivet. Denne antakelse kan benyttes bde for 1. og 2. ordens analyse. Ved analysen skal det tas hensyn til eventuell redusert stivhet av komponenter p grunn av skjrdeformasj oner (shear lag). En elastisk lastvirkrringsanalyse kan kombineres med en plastisk beregning av komponentenes tverrsnittskapasitet. 11.4 Plastisk global analyse Ved bruk av en plastisk global analyse (flyteleddberegning) skal komponentene ha tilstrekkelig rotasjonskapasiteti de omrder hvor det forutsettes at yteledd vil opptre, se 12.1.2, og tverrsnittet skal a)

Side 24 NS 3472:2001

ha en symmetriakse i belastningens plan. Komponentene skal vre avstivet mot sideveis forskyvning i alle punkter hvor yteledd dannes. 1 1.5 Ikke liner global analyse Ikke linere analyser ivaretar ikke lineariteter som bde skyldes endringer i konstruksj onens geometri og materialets inelastiske oppfrsel. Slike analyser integrerer lastvirkningsanalysen og dimensj oneringen, og egen pvisning av kapasiteten er undvendig. Med mindre det tas hensyn til lokal knekning i analysen, skal komponentene tilhre tverrsnittsklasse 1. Beregningsmodellen skal kurme representere konstruksj onstypens virkelige oppfrsel. I analysen skal det tas hensyn til relevante materialegenskaper, egenspenninger, geometriske imperfeksj oner, 2. ordens effekter, og eventuelle deformasj oneri forbindelser og konstruksj onsdetalj er. 11.6 Geometriske awik Virkningen av geometriske avvik skal ivaretas i den globale lastvirkningsanalysen, ved analysen av eventuelle avstivningssystemer, samt ved dimensj oneringen av de enkelte komponenter. Beregningsmessig kan avvikene ivaretas med et representativt avvik i beregningsmodellens geometri eller ved at konstruksjonen pfres en ekvivalent belastning i beregningsmodellen, se gur 2. 11.6.1 Rammer og etasjebygg For rarnrner og etasj ebygg bestr det representative geometriske avvik av en skjevstilling <1) av sylene
= io ke ks

med
G =1/200

ke: j0,5+ 1~ og kCS1,0

nC

1 1 ks: 0,2+
nS

og kS1,0

der ne er antall syler i det betraktede plan ns er antall etasjer. Syler som er belastet med en aksialkra som er mindre enn 50 % av middelverdien av aksialkreftene i de betraktede sylene skal ikke medtas i ne. Syler som ikke er gjennomgende over alle ns etasjer, skal ikke medregnes i nc. Altemativt skal hver etasjeskiller i rammen belastes med en horisontalkraft som med hensyn til likevekt er ekvivalent med skjevstillingen , se gur 2a. 1 1.6.2 Avstivningssystemer Ved beregning av snittkrefter i avstivningssystemet for en trykkbelastet stav eller ens kan det tas hensyn til komponentenes initielle avvik ved gi systemet en representativ utbying med amplitude lik

11

1 1

Side 25 NS 347212001 L

%=4r
der L er avstivningsystemets spennvidde og kr skal oppfylle betingelsene: kr = 10,2+i og kr 31,0
nr

Her er nr antall komponenter som skal avstives.

Altemativt benyttes for en enkelt komponent en ekvivalent jevnt fordelt last over avstivningssystemets lengde, se figur 2.b. Verdien av q settes lik:
_ 50L q ._ for `q SL 2500

_ (1 +Nf a) for 6 >iL

60L

41 2500

der Nf er aksialkraften i staven eller trykkensen, q er forskyvningen av avstivningssystemet p grunn av q og eventuelle ytre laster. Koefsienten 01 er gitt ved
69 a=500~L

og a20,2

1N

N
G~

F, _____

.L ............................ 4
j>><M><b<_j
11
F1

A
11
'__, d)N

1
9

1 1 1

1 1 1

11
F1

!!S!!_,M,

1111 1111 1114

1 1w0><s<0
..^` 1
a) Syler og etasjebygg

b) Avstivningsystem

Figur 2

Skjevstilling og tverrlaster p avstivningssystemer

Side 26 NS 3472:2001

Dersom ere staver eller enser skal fastholdes er

N (kr + 0,2)Z_f for aq Si qZ 60L 2500 N for q W L (kr +

der Z Nf er surmnen av aksialkreftene i de avstivede komponenter. 11.6.3 Staver Ved dimensj onering av trykkstaver ivaretas normalt virkningen av de geometriske avvik gjermom bruken av knekkurvene, se 12.3.2 og 12.3.4. Ved bruk av 2. ordens analyse for staver kan staven gis en initiell utbyning slik at de effekter som er innebygd i knekkurvene ogs blir ivaretatt i analysen. Utbyningens amplitude e0,d kan avledes av stavens slankhet, relevant knekkingskurve og analysemetode.
MERKNAD NS ENV 1993 1 1 gir ytterligere informasjon.

Dersom det er ndvendig inkludere stavenes geometriske avvik i en global analyse, skal det gjermomfres en 2. ordens analyse av konstruksjonen basert p de relevante verdier av eoyd. 1 1 .7 Slankhetskrav for staver `

_ . . L Trykkstaver 1 brende konstruksjoner skal ikke ha strre slankhet enn = _ = 250. 1

Strekkstaver kan utfres med slankhet strre enn 250 dersom det kan pvises at en strre slankhet ikke
frer til ugunstige deforrnasj oner eller skader under produksj on, transport, montasje eller i den ferdige konstruksj onen.

12 Ordinr bruddgrensetilstand
12.1 Klassifisering av tverrsnitt

12.1.1 Generelt I en global plastisk analyse forutsettes at det dannes plastiske ledd i konstruksjonens komponenter, og at
disse ledd har tilstrekkelig rotasjonskapasitet til at momentene i konstruksjonen kan omlagres, se 11.4. Dette oppns ved krav til slankheten av komponentenes tverrsnittsdeler. En global elastisk analyse kan emiomfres for tverrsnittsdeler med vilkrlig slankhet forutsatt at det tas hensyn til at lokal knekking kan begrense tverrsnittets stivhet og kapasitet. 12.1.2 Klassifisering Komponenters tverrsnitt eller tverrsnittsdeler kan grupperes i fire klasser: Tverrsnittsklasse 1 er tverrsnitt som kan danne plastiske yteledd med tilstrekkelig rotasj onskapasitet til at en plastisk analyse kan benyttes. Tverrsnittsklasse 2 er tverrsnitt som kan utvikle dets plastiske momentkapasitet, men som har begrenset rotasj onskapasitet. Tverrsnitrsklasse 3 er tverrsnitt som kan n flytning i det mest pkj ente ber fr lokal knekking irmtreffer.

Side 27 NS 3472:2001

Tverrsnittsklasse 4 er tverrsnitt der det m tas hensyn til lokal knekking ved beregning av stivhet og kapasitet. Grenseverdien for tverrsnittsdelenes slankhet, uttrykt ved forholdet mellom bredde og tykkelse, er gitt i tabell 7 for tverrsnittsklassene 1, 2 og 3. Tverrsnittsdeler som ikke tilfredsstiller kravene til klasse 3,
tilhrer klasse 4.

Grenseverdiene for slankheten for vinkelprofiler og sirkulre hulprofiler er gitt i tabell 8. Tven'snittsklassen for et tverrsnitt settes nonnalt lik klassen for den tverrsnittsdel som har hyeste klassifiseringstall (minst gunstige klassifisering). Det henvises til 12.4.3.1 for beregning av effektive tverrsnitt i tverrsnittsklasse 4.

Side 28

Ns 3472:2001
Tabell 7
Tverrsnitlsdel Steg d/1,533: :

2 = 1/wl
Grenseverdier for tverrsnittsdelers slankhet
Klasset 11 Klasse2 Klasse3

5:414
_ Indre llens b
. Z I

dIt,,S38e

dlt,,s42e

44334
d/t,s72e d/t,,s83e d/t,,s12 te

or>0,5

^
a>0.5

01 >^` er
d"'S(1aa 1) d/l.S~;
0rs0,5 4151: 456:
\|1> 1 126e d/S 2+w

d"'*'S(1sa 11

396:

ss 111.40,

uS0.5

1=11r1a11111=1az11'f 11= =iiril11"11=:=i11'1z=a:1l:1:a

mggjjgjjgrjji' j111;ga;;g=;1);)g;;;;;gzgzgsgzerggrg

b/t,s42e
1 =1iri'1l1*111 11 =E'11i1i1r11111s:==r1%11'11limarit'

ursrze

bll,s 12:
111111|1l1`| 1'

11111111111111

O'

:YN 1 (Dvv

,_ `f

b/t, S 33 s
:E:i:EEi:EEEi:iE::::1::::1:1::::4:::L:1:::::1::::::::1n::L

b/l,s38e
112311:111315ii fzflzzei1iiziizazrzaaazzaiaeaaa 1zf:111111t~32'2zslilziiizzzzlizzsszzazzgggg A

b/1,542:

Utstikkende ens

szsezsezaaeazssiszrrraeaazrsreezsas1ze1seeese;ze;;ee1 A

_
Valset: dt s 15 e Svelst : dt, S 1 te

Valsel:dt,s10e Sveist : dl, S 9 e

Valsel:dl,s11e Sveist:c/t,s10e

'yffifiiiiiiliiiiiii

Vi '

11.
Z

Valset : 1:/ts 10 da Sveist : dl, S 9 da

Valsetzr/l,S11e/ot

Valset:dt,s23e~lli;'

Sveist:dt,s10e/or
1

sve1s1;a1,s21e~lT,T
31

11==1=='l111af&31=ii i1zez:1a=

Valst:d s.= e i' ovlu _Svest:dl,s r;

varset 1 dtrs _T."E a a

S `st:d 5 103

1 57.7

Valset 1 cll, S 23 e \/li; Sveist : dl, s 21 e WC 31

1) Sniltkreller som forrsaker den viste spenningstordeling

3) kr, er knekkingslallel. se tabell 14

2) Gjelder tor rektangulre hubroler

E er delinert i 7.3.1.1

Side 29 NS 347222001

Tabell 8 Tverrsnitt
h
I

Grenseverdier for vinkelproler og rr Klasse 1 Klasse 2 Klasse 3 %s15s

h+b it 511,52

1) l + N b
fr

d
..__,,L

+ M

gso 1

svo t

seo 1

1) Opptredende snittkrefter 2) s er denerti 7.3.1

12.2 Kapasitet av tverrsnitt

12.2.1 Generelt Tverrsnittskapasiteten for staver kan bestemmes p grunnlag av elastisk spenningsfordeling eller plastisk

spenningsfordeling. Det skal tas hensyn til skj rdeformasjonenes virkning p spenningsfordelingen i tverrsnittet (shear lag) der dette har betydning for kapasiteten.
Det henvises til 12.4.3 for tverrsnitt i klasse 4, der lokal knekking begrenser kapasiten og 12.4.4 for skj rknekking av steg. I tillegg til pvisning av tverrsnittenes kapasitet skal komponentene underskes med hensyn til knekking og vipping. 12.2.2 Beregningsforutsetninger Den elastiske kapasiteten kan bestennnes p basis av von Mises ytekriterium, som for en plan spenningstilstand gir _
2 2 ,/o'x2 +o'y o'xo'y +3z'Xy Sfd _ fy i 7/M1

Den plastiske kapasiteten kan beregnes p basis av plastisitetsteoriens nedre grenseteorem ved velge en spenningsfordeling over tverrsnittet som er i likevekt med de ytre snittkrefter, og som ikke noe sted overskrider materialets dimensj onerende spenning. Det forutsettes at materialet har tilstrekkelig duktilitet til at den valgte spenningsfordeling kan inntre. Den plastiske kapasiteten kan bare utnyttes for tverrsnitt i klasse 1 og 2.

Side 30 NS 347222001 12.2.3 Aksialkra

12.2.3.1 Strekkbelastede staver

Dimensjoneringskriteriet er:

_f_y_A
Nf S Nd der Nd er den minste av VM1

0,9 An
7M2 der An er stavens areal i et snitt svekket av skruehull, se 12.5 3 2, eller andre lokale innsnevringer For skrudde forbindelser i kategori C (friksjonsforbindelser), se 12 5 1 1, er dimensjoneringskriteriet

f An Nf Nd= Y
VM1 Det kan forutsettes at 30 % av kraften er overfrt ved friksjon foran hvert skruehull Det skal tas hensyn til eksentiisiteter og lastomlagring som skyldes stavens iiirifesting i tilsttende konstruksjonskomponenter. For vinkelproler innfestet i kun ett ben henvises til 12 5 3 4 12.2.3.2 Trykkbelastede staver Dimensjoneringkriteiiet er:

Nf SNd ='l AA
7ivi1
der

1
BA:

for tverrsnittsklasse 1, 2 og 3
for tverrsnittsklasse 4

4%

Am beregnes i henhold til 12.4.3.l. __? Stavens kapasitet med hensyn til knekking skal pvises etter 12 3 12.2.4 Moment For naksialt moment er dimensj oneringskiiteriet:

71vi1 der 1
wp:

for tverrsnittsklasse 1 og 2 for tverrsnittsklasse 3 for tverrsnittsklasse 4

W _ WP W ig
WP

Side 31

NS 3472:2001 Wp er tverrsnittets plastiske tverrsnittsmodul. Den effektive tverrsnittsmodul Weff bestemmes i henhold til 12.4.3.1.
For tverrsnitt svekket av hull skal dessuten flgende betingelse oppfylles:
Mf SMd =0,9 JL Wn

VM2

'

der tverrsnittsmodulen Wn for det svekkede tverrsnitt skal ta hensyn til skmehull i den strekkpkj ente del av tverrsnittet, og til overstore eller avlange hull i den trykkpkj ente del. Dersom svekkelsen skyldes skruehull i forbindelser i kategori C, skal flgende betingelse oppfylles:
Mf SMC] =_LWn

7Mi 12.2.5 Skjrkraft Tverrsnittet skal tilfredsstille kapasitetskravet

fy Vf Vd =iA
7Mi*/5 V der AV er tverrsnittets skj rareal. Skj rknekking vil begrense kapasiteten for stegplater med slankhet strre enn 72 s/ 77 for uavstivede steg og 31 ex/E / 17 for avstivede steg, se 12.4.4. kr er gitt i 1_2.4.4.2. Faktoren 17 er gitti 12.4.4. For profiler belastet parallelt med steget gjelder AV = A Av = A 2btf + (tw + 2r) tf 2btf + (tw + r) tf for valsede I proler for valsede U profiler for sveiste profiler

AV = Zbwtw der de geometriske strrelsene er definert p gur 1.

For sveiste profiler med endestivere kan kapasiteten alternativt bestemmes etter 12.4.4. Det forutsetter at
sveisene er dimensjonert for den kte skj rkraften.

For hulprofiler gjelder AV = 2 A fr AV = h A for sirkulre profiler for rektangulre profiler

h+b

der h er tverrsnittets hyde i skj rkraftens retning og b er den andre tverrsnittsdimensj onen, se figur 1. Dersom skj rarealet er svekket av skruehull, skal det ogs pvises at
Vf SVd Ii A v,n 2/M2`/g

fu

der Am er skj rarealets nettotverrsnitt.

Side 32

NS 3472:2001 12.2.6 Moment og aksialkraft De reduserte momentkapasiteter er gitt ved

MNd,y : mYMd,y
MNd,z : mZMd,Z

der reduksj onsfaktorene my og mz bestemmes for de ulike tverrsnittsformer som angitt i det flgende For rektangulre massive tverrsnitt i tverrsnittsklasse 1 og 2 er den plastiske kapasiteten gitt ved n2 + m 51 der de normaliserte snittkrefter er

n= Na
m = Hi (for relevant byningsakse)
d _

Interaksjon mellom aksialkraft og moment gir en redusert momentkapasitet

MM =(1 n2)Md =}Md

der m er reduksjonsfaktoren.

For valsede og sveiste I proler med like enser i tverrsnittsklasse 1 og 2 gjelder:

my :(1 n)/(1 0,541) og my 31,0

1
m Z __ 2

forna forn>a

1 F) 1 a

der A _ a= i=!f
A A

og a0,5

AS er profilets stegareal mellom ensene. For valsede rektangulre hulprofiler i tverrsnittsklasse 1 og 2 med konstant veggtykkelse t gjelder
_ 1_n .__

my= 6355

og myl,0

mz =

li

og ml 31,0

l_0,5Clf

Side 33 NS 3472:2001

der

aw =1 2 I E A
af =1~%

og awS0,5
og afS0,5

Her er b og h henholdsvis profilets bredde og hyde. Sveiste rektangulre kassetverrsnitt i tverrsnittsklasse l og 2 kan dimensjoneres etter de samme interaksj onsfonnler dersom flgende betingelser oppfylles aw =1 A 2htw af =l~ og aw0,5 og af 50,5

der tf og tw er henholdsvis ensenes og stegenes tykkelse. Pvisning av kapasitet ved interaksjon mellom aksialkraft og biaksialt moment for tverrsnittsklasse 1 og 2 kan utfres med: G
El _+_ L

S 1

MNa,y

MN<i,z

De tverrsnittsavhengige eksponentene a og ,B er gitt i tabell 9.

Tabell 9 Tverrsnittsparametre a og ,B for interaksjon

Eksponent I og H tverrsnitt Sirkulre rr Rektangulre hulproler Rektangulre tverrsnitt

1,13n2
Sn og/i_l

L66

oga < 6

1,73 +1,s 113

som a

som a

En konservativ kapasitet fs ved sette a = = l,0 eller ved en liner interaksjon p fonnen
n + my+ mz S 1

For tverrsnittsklasse 3 benyttes liner interaksjon mellom lastvirkningene. For tverrsnittsklasse 4 benyttes liner interaksjon mellom lastvirkningene, der det tas hensyn til eksentrisitetsmomenter som skyldes at arealsenteret i det effektive tverrsnitt er forskjvet:
Nf + My +NfNy + Mz +NfeNz SI

N<1

Md,y

M<i,z

Kapasitetene Nd, Md,y og Md,Z beregnes for det effektive tverrsnitt uten interaksjon mellom snittkreftene, og er gitt i 12.2.3.2 og l2.2.4. Det henvises til gur 7 for eNy og eNZ, som betegner forskyvningene av arealsentret p grunn av aksialkraften.

Side 34 NS 3472:2001 12.2.7 Moment og skjrkraft Dersom Vf/ Vd S 0,5, der Vd er den plastiske kapasiteten, kan skj rkraftens innvirkning p

momentkapasiteten neglisjeres. For strre skj rkrefter kan skj rarealets innvirkning p momentkapasiteten beregnes p basis av en redusert ytespenning

fy,v =fy(1
der

P)
2

Va
For tverrsnitt med like enser belastet med moment om sterk akse blir dimensjoneringskriteriet: 2 Mf S 1 _ p Av Md 4twW der Wbestemmes i henhold til 12.2.4, avhengig av tveirsnittsklassen. 12.2.8 Moment, skjrkraft og aksialkraft Dersom Vf/ Vd S 0,5, der Vd er den plastiske kapasiteten, dimensjoneres tverrsnittet etter l2.2.6 uten hensyn til Vf. For Vf/ Vd > 0,5 er kapasitetskravet oppfylt dersom V <1
2

Mr 5Md, +(Md.n `Md,)[1`[2%`1j] der

Md, er momentkapasitet av ensene alene Mdm er plastisk momentkapasitet av tverrsnittet etter reduksjon for aksialkraften etter l2.2.6. For bjelker med ulike enser bestennnes Md, p basis av den minste ensen.
12.3 Knekking av staver

12.3.1 Generelt
Ved dimensjonering av staver belastet med trykkraft, eller trykkraft i kombinasjon med moment, skal det tas hensyn til stavens egenspenninger, formfeil og utbyningens virkning p snittkreftene. Kurvene gitt i figur 3 og figur 6 innkluderer disse effekter. 12.3.2 Byningsknekking 12.3.2.1 Knekkspenning Knekkingskapasiteten av en trykkstav kan pvises med

Nf SN1<<1 =%,3AAir=IN.1
J/Mi
der ,6A er gitt i l2.2.3.2 og 75 er knekkingsfaktoren for den relevante akse.

Side 35 NS 3472:2001

For staver med konstant aksialkraft og konstant tvensnitt er 1 gitt som en fimksj on av den relative slankhet gittifigur 3. ;;=f =?~L

fy

(15 + yi

2 ~2 /l

for220,2

derfk er k:nekkspenningen og

qs = 0,5 [1 +01 (7, 0,2)+Z2]

. a er ekvivalent formfeilsfaktor fra tabell 10
`__

\l'T,,1,i7*'f5
2=L__k
l

18AAfy _i

il

der Lk er stavens kriekklengde. Treghetsradien beregnes p grunnlag av brutto tverrsnittsareal for alle tveirsnittsklasser. Slankheten /ll som svarer til ytning er gitt ved /l1=7r =93,9.9

fy

og Ncf er den lineariserte knekklasten (Eulerlasten) for staven. a er definert i 7.3.1 .1. Tabell 10 Ekvivalent formfeilfaktor a for knekkurver
ao l a 21 b 0,34 c 0,49 Q d I

Knekkingskurve `
G

Side 36 NS 3472:2001

0.9

0.8

0.7 ><

0.6

2* I
Knekk ngsfaktor
0.3
0.1

./,/// %<:/ \\

/4/ \\
Relativ slankhet lt
Figur 3 Knekkingsfaktor jf for byningsknekking av staver

0_01|1|||1|1|1||1||11111111 0.0 0.5 1.0 1.5 2.0 2.5 3.0

12.3.2.2 Valg av knekkingskurve

Den relevante knekkingskurven bestemmes fra tabell ll avhengig av stavens tverrsnittsform, tilvirkningsmte og materialets fasthet. 12.3.2.3 Knekklengde Knekklengden Lk for en stav avhenger av innspenningsforholdene ved stavens ender, og kan bestemmes ved en linearisert knekkingsanalyse. Dersom ikke mere nyaktige analyser gjennomfres, kan Lk beregnes som angitt i B.l2.3. 12.3.2.4 Varierende tverrsnitt Staver med tverrsnitt som varierer langs stavens lengde, kan dimensjoneres p basis av 2. ordens analyse I dette tilfellet skal analysemodellen omfatte en ekvivalent initiell formfeil, se. 1 1.6.3.
MERKNAD NS ENV 1993 l l gir nrmere retningslinjer.

Side 37 NS 3472:2001

12.3.2.5 Trykkstaver av vinkelprofil Ved dimensj onering av trykkstaver av vinkelprol skal det tas hensyn til fastholdelsen fra tilsttende guitstaver og til eksentrisiteten i lastiririfringen.

For staver der stavendene er fastholdt mot forskyvning og der minst to skruer er benyttet i en skrudd forbindelse, kan staven betraktes som sentrisk belastet stav med en effektiv slankhet /ieff gitt ved
2. ,ff,y = 0,35 + 0,7;ly (knekking om v v aksen)

LH, : 0,50 + o,7Zy

efgz = 0,50 + 0,722

(imeiaang om y y aksen)
(knekking om z z aksen)

Stavens knekklengde settes lik stavens systemlengde, og knekkspenningen bestemmes etter kurve b, se l2.3.2.2.

Side 38 NS 3472:2001

Tabell 11

Grunnlag for valg av knekkurve for ulike tverrsnittsformer

S 235 S 275 S 355 S 420

Tverrsnittsform valsede I proler z

Gyldighetsomrde

Byningsakse

S 460

%>1,2
l,s40mm 40mm<tf<100mm
1oI | N'<N`< N `<N<
OO

OU'U'N

NNNN

h 51,2 E

+_ _ 1
Sveiste I proler
Z ' '__,.

t,s100mm
tf>100mm
ncin N< N`< N `< '<N CLQOU' Oll

if 1 ll f`:>~1

l,s40mm lf>40mm
IIIc N `<N`< N<N `< 0.00C' QOOU'

'w:_ '_,; r ' z

Rr og hulproler

Varmformel
Kaldformel

alle alle
b

QII
Sveiste kassetverrsnitt
PI | {.
.E

Sveiser med a > 1/2 og

3 < ao
fi
<30
{'D'

Y'Y zz
alle

1_____+
L proliler

vrige tilfeller

L
U og T proler samt massive proler

alle

alle

Side 39 NS 3472:2001 12.3.3 Sammensatte staver

12.3.3.1 Generelt
Sammensatte staver bestr normalt av to eller ere gurtstaver forbundet med forgitring eller knuteplater i to eller ere plan, og betegnes henholdsvis som gitterstaver og rammestaver, se figur 4.

H.

e
h0

rL=I N
Tverrsnitt

` fi'"fI}

If_L;'=_II
r~ air

vri? arr
_I=.'i'i"__ I_
_`F=``___`"_ __'_"L`:;___`_f

_I=_=* _" ""_ I_

'_f=` ____":I__''__._'___`~4

Gltterstav

Rammestav

Figur 4

Eksempler p sammensatte trykkstaver

I lastvirkningsanalysen betraktes den sammensatte staven som et konstruksj onssystem, og det gjennomfres en 2. ordens global analyse av systemet. I denne beregningen skal det tas hensyn til skj rdeformasj onene i systemet og til virkningen av en initiell sinusformet fomifeil med amplitude eo = L/500, der L er stavens lengde. Dimensjoneringen foregr ved at kapasiteten pvises for hver enkelt komponent i den sammensatte stav, dvs. gurtstaver, forgitring, bindeplater og deres forbindelser. Det skal tas hensyn til knekningstendenseri delstavene. Det er ikke ndvendig vurdere knekking av den sammensatte staven betraktet som komponent da dette er tatt hensyn til i lastvirkningsanalysen. 12.3.3.2 Snittkrefter ved forenklet beregning Dersom ikke snittkreftene bestennnes p basis av en fullstendig 2. ordens analyse, kan flgende forenklete fremgangsmte benyttes. Ved beregningen av den lineariserte knekldast NGU, tas det hensyn til skjrdeformasjonene i forgitring og knuteplater med formelen
____ : _? + __

Ncr,v

Ner

Sv

der Ncr er stavens kritiske last p grunn av byningsknekking og SV er den kraft som gir en enhetsforskyvning i forgitiingen, her betegnet som forgitringens skj rstivhet. Sv er gitt i 12.3.3.3 for gitterstaver og i l2.3.3.4 for rarmnestaver. Dersom forgitringsplanene ikke er parallelle, skal SV vurderes

spesielt.

Side 40 NS 3472:2001

Den initielle formfeil gir tilleggskreftene

ft f_ Nf `soo1_ Nf
NY1V Ncr,v

_ Nfeo

_i

Nf

N Vf,s :ZEM :Lim L f,s 5001 Nf

Ncr,v

i henholdsvis midtsnitt og ved stavender av den sammensatte staven. Snittkrefter som skyldes eventuelle ytre tverrlaster skal, multipliseres med samme forsterkningsfaktor som brukt ovenfor.

12.3.3.3 Gitterstaver
Skjrstivheten Sy er gitt p figur 5 for tre typiske forgitringssystemer. For gitterstaver med to like gurter er gitterstavens effektive 2. arealmoment

Jeff = 0,5h Ag
der A g er gurtstavens areal og hf, er avstanden mellom gurtstavenes arealsentre. Bidraget til gurtkraften i stavens midtsnitt fra tilleggsmomentet Mffs er

Nf g=Ts
O

Mr

Ved dimensjonering av gurtstavene mot knekking i forgitringens plan settes knekklengden lik systemlengden a, se figur 5. For gitterstaver med fire gurter er knekklengden for gurtstavene gitt i B. l2.3.3 for enkelte typiske utforminger. For enkelte forgitringssystemer kan det oppst tvangskrefter p grunn av deformasjonene i systemet, se
B.l2.3.3.

Z XL*
8 I El 3 8 3

EA.,ah.,2 s,= _A h ,

d3(1+_,<i_9_)

nEAfah,2 s V =_ <1 ,

nEA,,an,2 sV = T 211

Aid:

n = antall parallelle forgitringsplan

Ad og A, refererer til ett forgitringsplan

Figur 5

Skjrstivhet for ulike forgitringssystemer

Side 41 NS 3472:2001

12.3.3.4 Rammestaver Rammestaver skal ha bindeplater i hver stavende og indre bindeplater slik at a S L / 3 . Dersom man ikke tar hensyn til eksibiliteten av bindeplatene ved beregning av skj rstivheten SV, skal endeplatene og de indre platene ha en bredde som er minst henholdsvis ho og 0,5 ho. Dersom bindeplatene videre tilfredsstiller kravet
2 10

hf,

er skj rstivheten gitt ved

2/I 2 Elg

SV _ der Ib lg n

az

er 2. arealmoment av en bindeplate er 2. arealmoment av en gurtstav er antall forgittringsplan

Med to like gurter er rammestavens 2. arealmoment

Jeff = 0,5 h Ag + #21,

der reduksj onsfaktoren p er gitt ved
1 1 = for S 75 for75</l<l50

2 _ 75
0

fora S 150

Rammestavens slankhet t beregnes p basis av verdien av Jeff for p = 1. Pvisning av kapasitet mot knekking av gurtstaven i bindeplatenes plan utfres med en knekklengde lik
systemlengden a, se figur 4.

12.3.4 Vipping av momentpkjente staver

12.3.4.1 Vippekapasitet Kapasiteten av en stav belastet med moment om sterk akse kan pvises med: f Mf,y 5 Ma,b I 2'LrMa,y = ZL'rwpWp,y :Y 7'M1 der wp er gitti l2.2.4. Vippingsfaktoren 1/LT er en funksjon av den relative vippingslankheten 2lLT, og er gitt p figur 6.

Side 42 NS 3472:2001

10111

|||||i||I||1||||||||

oa

gsf XH aktor

06
.Ois

V'PP`

_ Sveiste profiler

Valsepiofiler

0.2

OOIIIIIIIIIIIIIJII__lI|lIIII

\\3
2.5 3.0

0.0

0.5

1.0

1.5

2.0

Relativ slankhet

'LT

Figur 6 Vippingsfaktor xu for vipping

ZLT =
med

2 LT + fr _ LT

1
I

~ for En 2 0,4

11,, = 0,s[1+a,_, (111 0,4)+Z1]

_ LT I f Wi> Wiw fy
MOT

Ekvivalent formfeilfaktor aLT er gitt ved 0,21 for valseprofiler

0fLT =

0.49 for sveiste profiler Mcf er det lineariserte elastiske vippingsmomentet for staven, og avhenger av innspenningsforholdene, momentvariasjonen langs staven og lastens angrepspunkt. Anvisning for beregning av Mer er gitt i B.l2.3.4. Tverrsnittskonstantene som inngr i Mer, beregnes med netto tverrsnittsareal.

Side 43 NS 3472:2001

12.3.4.2 Momentbelastede trykkstaver Trykkstaver som ogs er momentbelastet skal tilfredsstille kapasitetskravet nmaks + kymy + kzmz S l med n
"maks : 1* Imin

Zmin :mini/fy, Zz)

Ved beregning av de normaliserte momenter my og mz skal dimensjonerende snittkrefter innsettes med sine maksimalverdier. Momentkorreksj onsfaktorene er gitt ved

k,=1 11, 'l~

lil/M1

og k,1,s <>g11,0,9

(1=y,z) (1=y,z)

11,_/11(2M_, 4)+,
og tverrsnittsparameteren i er W.
Wei 1

Ei 13
l I

for tverrsnittsklasse log 2 (i == y, z)

for tverrsnittsklasse 3 og 4

De ekvivalente momentfaktorene ,BM y og ,3M Z ivaretar virlmingen av momentvariasj onen langs staven
7 S

for byning om henholdsvis y og z aksen, og er gitt i tabell 12. For tverrsnittsklasse 4 skal det ved pvisning av kapasitet tas hensyn til at nytralaksens forskyvning i det effektive tverrsnitt vil medfre et tilleggsmoment p grunn av aksialkraftens eksentrisitet bde for my og
mz.

Dersom vipping ikke er forhindret, skal det dessuten pvises at flgende betingelse er oppfylt m l +kLT +kZmZ sl Zz ZLT med
kLT:1_#LT"ni
Zz 7/Mi

0gk1.T51=0 og IULT 5 019

HLT I 0,15 Il /311/1,LT _ 1)

der ZLT er Vippingsfaktoren, se l2.3.4 og BM (u) bestemmes fr a tabell 12.

Side 44 NS 3472:2001

Tabell 12 Momentdiagram

Ekvivalent momentfaktor BM (u)

M* 1/M1
151051

i=.1_,=1.8 vw

:IMO
:IMO

BM.o=l 3
BM'o=1,4

"~_i_M

,
11,"`~~i.M

Mo I3M=I3M,y* KMII3M,0'BM_y)

Mlk
M

'

`"`4 IAM
M, = | MM, | pga tverrlasl alene

1.. ` ` \ `

1 M

~2
'

AM
| MM, I dersom momentet har samme fortegn AM=

Mi
MO

AM

I MM I * I MM I d'$' '"'"II "df' ffI9"

12.3.5 Torsjonsknekking For staver med pne tverrsnitt kan stavens kritiske last NC, vre bestemt av interaksjon mellom torsjonsknekking og byningsknekking. Den relative slankhet ET for kombinert torsj ons og byningsknekking er gitt ved
ET : j18A Afy

Ncr

Det henvises til B.l2.3.5 for bestemmelse av Ncf.

Tabell l 1 med byningsakse z legges til grunn for valg av knekkurve ved beregning av knekkspenning

Side 45 NS 3472:2001

12.4 Knekking av plater 12.4.1 Generelt For plateformede tverrsnittsdeler belastet i sitt eget plan kan lokal knekking begrense bde komponentens kapasitet og stivhet. Tverrsnittsklassiseringen etter 12.1 benyttes for avgjre om lokal knekking vil inntre. For plater der knekking imitrer for trykkspenninger lavere enn ytespenningen, kan platens overkritiske kapasitet utnyttes. Kapasiteten bestemrnes p basis av ytning i det ytterste ber av ett effektivt tverrsnitt. Utnyttelsen av overkritisk kapasitet kan i enkelte tilfeller medfre at det oppstr synlige buler ved normal bruk. Ved entatt belastning kan slik buling medfre fare for utmatting. Avhengig av konstruksjonstype kan det derfor vre ndvendig begrense utnyttelsen av overkritisk kapasitet, se l2.4.3.3. 12.4.2 Byningsindusert stegknekking Byningsindusert stegknekking er forhindret dersom stegets slankhet tilfredsstiller betingelsen:

'

b
tw ff,y

l Af,C

der AW er stegets areal, Ac er arealet av trykkensen, ogy er ensens ytespenning. Faktoren kd, har verdiene 0,3 for ens i klasse 1 0,4 for ens i klasse 2 0,55 for ens i klasse 3 og 4

k4> =

12.4.3 Aksialbelastede plater 12.4.3.1 Effektive tverrsnitt i tverrsnittsklasse 4 For trykkpkj ente tverrsnitt i tverrsnittsklasse 4 beregnes tverrsnittets overkritiske kapasitet p basis av et
effektivt tverrsnitt, der kun en effektiv del av bredden er virksom for de tverrsnittsdeler som knekker ut. Det antas en liner spenningsvariasj on over det effektive tverrsnittet. Det effektive areal av en plan trykkbelastet tverrsnittsdel med bredde bp, tykkelse tog areal AC er gitt ved
Ac,eff : XpAc

Reduksj onsfaktoren jp ivaretar effekten av plateknekning og er gitt ved

1 IP I 1 L 022 f

for for

ap s 0,673 Ip > 0 673

der den reduserte plateslankheten er gitt ved

"
p :

fy

bp

l
i

i :

ac,

r 23,4 6,/ka

Spenningsfordelingen og opplagerbetingelsene langs platens render bestemmer det effektive areals

lokalisering innenfor platedelen, se tabell 13.

Side 46 NS 3472:2001

Platens lineariserte knekkspenning er gitt ved:

O cr : ko' UE

UE =12(1 _ V2) < bl, >

7Z`E f

Knekkingstallet ka avhenger av platens opplagerbetingelser og spermingsfordeling, se tabell 14. For tverrsnittsdelens bredde bp benyttes den relevante verdi (d, b, h 3t, c) som angitt i tabell 7. For likebenede vinkelproler settes bp = h , og for ulikebenede proler settes bp = 0,5 (b + h) eller bp = h , se tabell 8. For enser beregnes spenningsforholdet 1/1 i tabell 13 p basis av bruttotverrsnittet. For steg

bestennnes 1/1 p basis av trykkensens effektive bredde og stegets bruttotverrsnitt.

Det effektive areal Aeff settes lik summen av tverrsnittets strekkbelastede areal og den effektive del av det trykkbelastede areal. Ved beregning av den effektive tverrsnittsmodul Weff skal det tas hensyn til at arealsenteret for det effektive tverrsnitt er forskjvet i forhold til arealsenteret for bruttotverrsnittet, se gur 7.

Side 47 NS 347212001

Tabell 13

Effektiv bredde av trykkpkjente tverrsnittsdeler med to og nsidig opplagring Spenningsfordeling Effektiv bredde

.9
E

\v=1
..9 ,
U'

bm = Xp b

3_?

be, = 0.5 be be, = 0,5 b,

0SW<i 9

be, = xp b
2 bet = 5__ beit be2 = ball ` bet

: U:

w=%f

9
> 1 E ':`.IE E.`

\y<0
Q2
W:

.U
02' ^
o=l iii' O

U2 .9

ball = Xp bo = Xp1_\V
bet = 0'4 beit

_b_

be! = ors befl

cl

OSWS1 2
be" = xp C

w 3

Z :I "'
'fs

_?

\y<0

.,,=2
01

ball = Xp bc = Xp1_W

__9___

OSWS1
S'
Q PQ

be" = xp c

Cl QV\I .us

\y<0
02 O' wzi

ball = xp bc = X.p1_W

_.L.

Side 48 NS 3472:2001

Tabell 14
Spenningsfordeling

Knekkingstallet k
Knekkingstall ku

rvlr
E ciI[[[
O' O'
iw" __i i i i ii i i i i | i| i

Owi

k0= B 'Z 1,05+\|/

CU Q ' ii O' U

1 w<o

kU=7,a1 e,29w+9,7aw2

1 f; W 51 i<,= o,s7 o,21\,, +o,o7 W2

cr
G

O'

HC
Z

.Vo WU OSWS1
`l k Q =_*_

(,>C3 __

#0: +@G

1f;w<o kG=1,7 s,ow+17,1W2

CS

12.4.3.2 Tverrsnittskapasitet
For aksialbelastede tverrsnitt pvises kapasiteten etter l2.2.3.2 og for momentbelastede tverrsnitt etter
l2.2.4.

For tverrsnitt belastet med aksialkraft skal det tas hensyn til eksentrisitetsmomentet
AMf= Nf BN

som skyldes arealsentrets forskyvning eN p grunn av aksialkraften alene, se gur 7.

Z

_.__L__

E ii
I
Z
I

ig

a) Aksialbelastning

b) Momentbelastning

Figur 7

Forskyvning av arealsenter i tverrsnittsklasse 4 (Ineffektive arealer er skravert)

Side 49 NS 3472:2001

12.4.3.3 Begrensning av gjentatt utknekking I tilfeller der utnyttelsen av den overkritiske kapasitet kan medfre gjentatt utknekkingi

bruksgrensetilstanden, skal platens slankhet begrenses for unng utmattingsskade. Kapasitetspvisningen kan foretas ved at den beregningsmessige dimensj onerende nonnalspenning ikke
overskrider platens initielle lcnekkspenningfkp.

for /ip S 0,8

l: 1~o,s(7.,, 0,8) Y 72 1 r
12.4.4 Skjrbelastede plater
12.4.4.1 Generelt

f5ro,s<Z,,1,25
for 1,25 < /ip

Skjrbelastede plater med slankhet bw /tw strre enn 72 5 / 17 for uavstivede steg og 31 6 Jk, / 17 for avstivede steg skal underskes for skj rknekking, og utfres med tverrstivere ved opplegg. bw og tw er gitt p gur 9. Faktoren 17 tar hensyn til materialets fastning i skjr og virkningen av enser og endestiver. 17 = 1,20 for S235, S275 og S355 17 = 1,05 for S420 og S460 e er denerti 7.3.l.l. 12.4.4.2 Skjrkapasitet Den overkritiske kapasitet kan pvises med flgende dimensjoneringskriterium:
fwy Vfgr/d= 4111 ;/M1\/5 vw w

der fw,y er stegets ytespenning og knekkingsfaktoren ygv er gitt ved

/V :/ifw +/1/v,f og Zv S 77

Zw og ,1/Vi representerer henholdsvis stegets og ensenes bidrag til skjrkapasiteten. Knekkingsfaktoren lvaf er gitt i B.l2.4.3. En konservativ verdi av Vd fs ved neglisjere ;(V,f . Knekkingsfaktoren ;gW er gitti tabell 15 og gur 8 for tilfellene myke og stive endestivere.

Side 50 NS 3472:2001 1 1.2 4||11ii|i|i|iiii n =l.2

Illillliilill

n=l.05

1.0

>5
faktor

0.8
9 03
.O 4>

Stiv endestiver |
\{L

ngs nekk

Myk endestiver
0.2

00|l|llilillilllli_l||ill|||i|

0.0

0.5

1.0

1.5

2.0

2.5

3.0

35

Relativ slankhet Figur 8

Knekkingsfaktor gw for skjrknekking av plater

For steg med mellomliggende tverrstivere er den relative slankhet gitt ved
2 : fw,y : 1 bl

t/3%, 37,4 8 ,/E :W

der
Tcr :kr O E

der kr er knekktallet for stegpanelet betraktet som fritt opplagt p enser og tverrstivere

Tabell 15
_ w

Knekkingsfaktor ZW for skjrknekking av plater

Zw Zw

Stiv endestiver 77 0,83

Myk endestiver 77

iw < 0,83 U

ggw <1,08

fi ZW 21,08

/iw
1,37

0,83 iw 0,83
/iw

0,7 + iw
77: 1,05 for S420 og S460

ry = 1,20 for S235, S275 og S355.

Side 51 NS 3472:2001

For steg med tverrstivere kun ved opplegg benyttes

iw =;_blV_ ( iw 1/v1'*"V"*""'i')

86,48 tw

Det henvises til B.12.4 for steg som ogs har langsgende stivere.
Knekkingstallet k, for et fritt opplagt platefelt er gitt ved
bw 2 a _ for 21 a _, bw 2 bw a 4,0 + 5,34 _ for <1 a bw 5,34 + 4,0

kT =

der a er avstanden mellom tverrstiverne, se gur 9. For innerfelt mellom mellomliggende tverrstivere og for felt ved et indre opplegg av en kontinuerlig platebrer benyttes verdiene for ;(w for stive endestivere. Bidraget fra ensenes byestivhet til platebrerens skjrkapasitet kan bestemmes i henhold til B. 12.4 dersom de ikke er fullt utnyttet for opptak av momentet. 12.4.4.3 Endestivere Byestive endestivere ved opplegg skal overfre oppleggskraen til stegplaten og forankre

membrankreftene i steget.
Endestiveren kan utfres som to tosidige tverrstivere, slik at disse virker som ensene i en vertikal bjelke

med lengde bw som spenner mellom platebrerens enser, og der en stripe av platebrerens steg utgjr
stiverenes steg, se gur 9. Hver stiver skal ha et tverrsnittsareal

AS, 2 41,3, bW
6

der e 2 0,1 bw er avstanden mellom stiverne.

+ 1%*
.. Il'

_1

iw
.Og

l
`

l
p

a) Tverrsnitt

b) Stiv endestiver

c) Myk endestiver

Figur 9

Utforming av endestivere

Side 52 NS 347222001

Altemativt kan endestiveren utfres ved at et prol sveises inn mellom ensene. I dette tilfellet skal stiveren ha et motstandsmoment

WS, 2 4 bwr,
Myke endestivere med liten byestivhet, se gur 9c, skal overfre oppleggskraften til steget og dimensjoneres for denne.
Ved beregningen av stiverens aksialkrakapasitet kan medtas en medvirkende bredde 30 e tw av steget, plassert syrmnetrisk om stiveren. Knekklengden for knekking av stiveren normalt p stegets plan skal ikke settes mindre enn 0,75 bw, og knekkurve c skal benyttes. For ensidige eller usymmetriske stivere skal det tas hensyn til lastens eksentrisitet i forhold til stiverens nytralakse. Stiverens tverrsnittskapasitet skal ogs pvises i et snitt mot den belastede ens. Mellomliggende tverrstivere som virker som forankring for et indre panel skal dimensjoneres for en aksialkraft
f N :V il/wtwbw ,

7M1\/5

der den laveste verdi for ygw fra de tilsttende felt skal benyttes. Ved beregning av ygw skal det ikke tas hensyn til stiveren. Kapasiteten beregnes som gitt for endestivere. Dersom stiveren skal virke som et stivt opplegg for et indre panel, skal stiverens 2. arealmoment Is, tilfredsstille flgende betingelser:

1,, 21,slt2' for <~/5

bli

o2

b..
W

1,, 2 0,75 bwrf; for bi 2 4/E

Ved ettergivende stivere er det tatt hensyn til stivheten i definisjonen av /iw i 12.4.4.2.

12.4.4.4 Langsgende stivere

Langsgende stivere kan utfres med stor eller liten byestivhet, og stiverens bidrag til skj rkapasiteten ivaretas i henhold til B. 12.4. Stiverens kapasitet skal pvises dersom den forutsettes oppta krefter. 12.4.4.5 Sveiser Med mindre Vf overskrider stegets bidrag til Vd, se 12.4.4.2, skal sveisene mellom steg og enser dimensjoneres for den nominelle skj rstrmmen. For strre verdier av Vf kan sveisen dimensjoneres for en skj rstrm, med kapasiteten gitt av:
f 1

Vd =_' ' W 7]lw

12.4.5 Konsentrerte laster p platerand 12.4.5.1 Generelt

Figur 10 viser de vanligst forekommende situasjoner der steget i en platebrer belastes av konsentrerte
laster ennom platebrerens ens. Bde avstivede og uavstivede stegplater dekkes av reglene.

Side 53 NS 3472:2001

1,1.
F F
1 I 1

.fl

__<

1 cl s

i ,

i, |`

S
__i.__._.___.__.__%1

siv
1

I
iF

li,

a)i<F=e+2(%)2
Figur 10

b)k,=s,s+2(%1)2_

o)1<,=2+eSST:9e

Eksempler p konsentrert last p steg

12.4.5.2 Dimensjonerende kapasitet Stegets kapasitet skal pvises med flgende betingelse:

Ff Fo =%Zrfwly
Mi

f .

Knekkingsfaktoren XP er gitt ved

z F == F 081 F SI
me

0,5

EF:

ifw,ytwly
FC!

Belastningslengden ly er denert i l2.4.5.3. Den kritiske last (lineariserte knekklast) settes lik

FC, = 0,9kFE

f
bW

der kl; er gitt p gur 10 for de vanligste lastsituasjoner.

Side 54 NS 3472:2001

12.4.5.3 Lastutbredelse 1F 1F F

`\
\ \ \

,/
/ /
_

`\
\.

4/

/.
/
C/7

\
\ / \

\ \
Vi

/ /

ut :E

/. .`

_ ._ \

ii: uff'

/ .,i. _

iii

(fl

Q U: C/I Z

Figur 11

Lastutbredelse for konsentrerte laster

Lastens utbredelse p ensens overate bestemmes av stivheten av den konstruksjonskomponent som

overfrer lasten, se gur 11. Det kan antas at lasten sprer seg ut med en helning 111 gjennom stive mellomlegg. For lastsituasjonene vist p figur 10 a) og b) er stegets belastningslengde ly gitt ved ly :ss +2t_fi1+,im1+m2) der
ml : ff,y
fW,y tw

2
"12 =

b og tf er henholdsvis ensens bredde og tykkelse. For kassetverrsnitt skal b ikke settes strre enn 25 tf p hver side av steget. Dersom dette gir Xp S 0,5, settes m2 = 0 ved beregning av ly. For lastsituasj onen vist p gur 10 c) er stegets belastningslengde gitt ved
SS 'i Ztf 4:? ml +n'l2
LJ

ly=min lo+tf
lo i tf

+ 2+
/f > ?o"L/
m1+m2

+m2

der

10 =0,skF iflg, +r
fW,y bW

Dersom komponenten som pfrer den konsentrerte lasten ikke flger bjelkens helning, settes ss = 0 , se gur 11.

Side 55 NS 3472:2001

12.4.5.4 Tverrstivere

Dersom Ff > Fd, skal steget utfres med tverrstivere under lasten. Dersom det forutsettes at et yteledd
skal dannes under lasten, skal steget avstives dersom Ff 2 0,5 Fd. For dimensjonering se 12.4.3.

12.4.6 Interaksjon mellom snittkrefter

12.4.6.1 Interaksjon mellom aksialkraft, moment og skjrkraft Dersom ensene alene kan oppta momentet og aksialkraften, kan deres virkning p stegets skj rkapasitet neglisjeres. I motsatt fall tas det hensyn til interaksjonen etter l2.2.7 eller l2.2.8. Dersom ensenes bidrag til skjrkapasiteten er medtatt, skal det tas hensyn til at aksialkraen kan redusere dette bidraget, se B.12.4. Kapasiteten skal pvises i bjelkens mest pkjente snitt, dog ikke nrmere enn bw/2 fra et indre opplegg.

12.4.6.2 Interaksjon mellom aksialkraft, moment og konsentrerte laster

Tverrsnittets kapasitet kan pvises ved interaksj onsfonnelen

Ff + 0,8 Nf + Mf +NfeNY 31,4 Fd N, Mdy

For tverrsnittsklassene 1, 2 og 3 settes eNy = 0 I tillegg skal tverrsnittet tilfredsstille kravene for tverrlast og for moment og aksialkraft alene.

12.4.7 Avstivede plater med aksialkraft

12.4.7.1 Generelt Kapasitetspvisningen av tverrsnitt og plater i klasse 4 med langsgende stivere, belastet med trykkspenninger parallelt med stiveme, skal baseres p effektive arealer for de trykkpkj ente tverrsnittsdeler. Den kombinerte virkning av skjrdefonnasjoner (shear lag) og plateknekking skal ivaretas nr dette er relevant. Beregningsmodellen skal ta hensyn til interaksjon mellom lokal knekking av platen mellom de langsgende stivere og global knekking av platefeltet (begrenset av enser og tverrstivere). Figur 12 viser en avstivet plate og noen aktuelle stivertverrsnitt. Opplegg / Stiver / Panel

1*

I=
b
II I I I I II I I I I I I II II II I I I I I II II I I I II II

L.,

pne stivere

_|_ _ _|_ _
_ _. I _| _._|,_._ I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I 1._

Lukkede stivere
41'

74

Figur 12 Avstivet plate med eksempler p stivertverrsnitt

Side 56 NS 3472:2001

Beregningsmodellen i 12.4.7.2 er i hovedsak tilpasset avstivede enser, men kan ogs benyttes for avstivede steg. B.12.4.7.2 gir detaljerte regler bde for avstivede enser og avstivede steg.

12.4.7.2 Effektivt areal av avstivet plate Beregningen av et effektivt tverrsnittsareal for en aksialbelastet avstivet plate kan gjennomfres etter
flgende trinn: 1) Lokal knekking av platefeltene (panelene) mellom de langsgende stivere medfrer at kun en redusert bredde av panelene er effektive. Den effektive bredden av hvert panel uttrykkes ved reduksjonsfaktoren Ip pan , bestemt i henhold til 12.4.

2a) En linearisert elastisk knekkspenning (Eulerspenning) o Cu, for den avstivede plate betraktet som en ortotrop plate beregnes. Knekkspenningen kan bestemmes ved hjelp av relevante analytiske lsninger eller numeriske analyser. Den relative slankhet /ip av den ortotrope plate bestennnes som en funksjon av acnp og det effektive tverrsnittsareal av det avstivede platefelt. Basert p /ip

bosfommos rodrr1<sjorrsfa1<roron Ip r'1rorr1ro1r1r11 12.4.

2b) En linearisert elastisk knekkspenning Gem for denavstivede plate bestennnes ved at den avstivede platen betraktes som en fiktiv sentrisk belastet syle med en spermvidde lik avstanden mellom tverrstiverne og uten randforbindelse med ensene (dvs. med frie langsgende render). Basert p ccm og det effektive tverrsnittsareal av det avstivede platefeltet beregnes den relative slankhet /ie av den ktive syle. Deretter bestermnes knekkingsfaktoren 1 i henhold til l2.3.2.l

med en formfeilfaktor ae for den ktive sylen. 2c) Den endelige reduksjonsfaktor gm pga. global plateknekking for platen bestemmes ved interaksjon
mellom reduksj onsfaktoren Xp for den ortotrope plate og knekkingsfaktoren 16 for platen betraktet som syle. 3) Det effektive tverrsnittsarealet av den trykkpkj ente del av platen beregnes frst ved at ineffektive platedeler fjemes i henhold til punkt 1 ovenfor, og deretter ved at de resterende delene reduseres med faktoren ;gp,c (som innfres som en uniform areal reduksjon, dvs. med bibehold av tverrsnittsformen). Detaljerte regler for beregningsmodellen er gitt i B.l2.4.7.2. 12.4.7.3 Tverrstivere Tverrstiverne forutsettes danne stive opplegg for de langsgende stivere, og skal tilfredstille flgende stivhets og kapasitetskrav. Ved dimensjoneringen betraktes tverrstiveren som en fritt opplagt bjelke med en sinusfonnet initiell formfeil wo = s/300 , der s settes lik den minste av avstandene a1 og a2 til de nrliggende tverrstivere og panelets bredde b, se gur 13. Ved beregning av stivemes tverrsnittsparametre kan det medtas en medvirkende bredde 30 tw 5 av steget, plassert symrnetrisk om stiveren. I/Tverrstiver

wo

EL ________________ _ _

3*

32

Figur 13 Tverrstiver beregningsmessig initialdeformasjon

Side 57 NS 3472:2001

Tverrstiveme skal dimensjoneres for en tverrkraft som skyldes at trykkspenningen i de tilsttende platefelt virker p en deformert geometri. Ved beregningen kan de tilsttende tverrstivere betraktes som udeformerte, og bde platefelt og langsgende stivere kan betraktes som fritt opplagret over disse tverrstiverne, se figur 13. Maksimalspenningen i stiveren skal ikke overskridefd, og tilleggsdefonnasj onen skal ikke overskride b/300. Disse krav kan betraktes som oppfylt dersom tverrstiverens 2. arealmoment Ist tilfredsstiller betingelsen

Ur, b 4 (1+w0u~b_j 300 13,2 Ymzj

der o'm= _ +~ acryp b al a2
/IZE
'(;1 , Nf I l

u: emakS >l,0

Her er emaks avstanden fra stiverens arealsenter til stivertverrsnittets ytterste ber. Nf er den strste trykkra i de tilsttende platefelt, men skal ikke settes mindre enn den strste trykkspemiing multiplisert med det halve effektive trykkareal av platefeltet, inkludert stivere. O'cr,c og crcnp kan bestennnes som angitt i B.12.4.7. 12.4.7.4 Langsgende stivere Torsjonsknekking av en langsgende stiver med pent tverrsnitt kan anses forhindret dersom ett av flgende krav er oppfylt
I 2

l211I] oner Ip b

Il2s 1,, E

der b her er platens bredde mellom stivere og ter platens tykkelse. Ip og IT er henholdsvis stiverens 2. polare arealmoment om stiverens innfestingspunkt til platen og dens torsjonskonstant (St. Venant). Platen skal ikke medregnes i konstantene. Langsgende stivere i steg kan vre diskontinuerlige, forutsatt at de ikke medregnes i den del av tverrsnittet som opptar aksialspenningene. Store trapesfonnede stivere kan betraktes som to separate stivere eller som n stiver lokalisert i stiverens symmetrilinje. 12.5 Skrueforbindelser 12.5.1 Klassifisering av skrueforbindelser 12.5.1.1 Avskjringsforbindelser Ved dimensj onering av avskjringsforbindelser skal det skilles mellom flgende kategorier: Kategori A: Skruer i avskjring/hullkanttrykk

Side 58 NS 3472:2001

Det kan benyttes vanlige eller hyfaste skruer fra fasthetsklasse 4.6 til 10.9. Skruehullene utfres som nonnalhull etter NS 3464. Det stilles ikke krav til forspenning av skruene.

Dimensj onerende kraft per skrue skal ikke overskride skruens kapasitet med hensyn til hullkanttrykk
Fb,d eller avskjring FV,d. Kategori B: Glidningsforhindret i bruksgrensetilstanden Det skal benyttes hyfaste skruer i fasthetsklasse 8.8 eller 10.9 med kontrollert forspenning etter NS 3464. Skruehullene utfres som normallhull eller avlange hull. Glidning i forbindelsen skal ikke inntreffe i bruksgrensetilstanden. Dimensjonerende kraft i skruen i bruksgrensetilstanden skal ikke overskride skruens friksjonskapasitet Fsyd _ I bruddgrensetilstanden skal kapasitetene Fb,d og Fvyd med hensyn til henholdsvis hullkanttrykk

og avskjring ikke overskrides.

Kategori C: Glidningsforhindret i bruddgrensetilstanden Forbindelsen utfres med hyfaste skruer i fasthetsklasse 8.8 eller 10.9 med kontrollert forspenning etter NS 3464. Skriiehull kan vre normale, overstore eller avlange. Glidning skal ikke inntreffe i bruddgrensetilstanden. Dimensjonerende kraft i skruen i bruddgrensetilstanden skal ikke overskride skruens friksjonskapasitet

FS d _
12.5.1.2 Strekkpkjente skruer Ved dimensjonering av skrueforbindelser pkjent i strekk skal det skilles mellom:

Kategori D: Forbindelser med skruer uten forspenning Det skal benyttes vanlige eller hyfaste skruer i fasthetsklasse 4.6 til 10.9. Forspenning av skruene er ikke
pkrevd. Denne kategorien skal ikke benyttes dersom forbindelsen er utsatt for hyppig variasjon i strekkraften. Dimensjonerende strekkrafti skruen skal ikke overskride skruens kapasitet med hensyn til strekk Fhd . Kategori E: Forbindelser med forspente skruer Det skal benyttes hyfaste skruer i fasthetsklasse 8.8 eller 10.9 med kontrollert forsperming etter NS 3464. Dimensjonerende strekldaft i sknien skal ikke overskride skruens kapasitet med hensyn til strekk Fdj. 12.5.2 Kapasitet av enkeltskruer 12.5.2.1 Avskjring Dersom avskj ring inntrer i skruens gjengede del er kapasiteten per avskj ringsnitt 5 FM: 711/12 0,5 A VM2 der ful, er skruens strekkfasthet AS er skruens spenningsareal
0,6 A

for skruer 4.6 og 8.8 for skruer 10.9

Side 59 NS 3472:2001

Dersom avskjringssnittet ligger i skruens ugjengede del, er 0,6 A FM =__{r_b_ 711/12 der A er tverrsnittsarealet av skruens skaft For skruer med skme gjenger skal kapasiteten Fdo, ved avskj ring i skruens gjengede del multipliseres med 0,85. Uttrykkene for Fdo, gjelder kun dersom skruene benyttes i hull med normal klaring etter l2.5.4.4. 12.5.2.2 Trykk mot hullkant Skruens kapasitet med hensyn til hullkanttrykk er

F
d,b

: ca 2,5 fodr
71v12

der a er den minste av [ , ll

3dO

1
0

3d

,
fil

eller IJ

Forbindelsens kant og endeavstander er definert i gur 14. do er hulldiameteren, se l2.5.4.4.

Dersom kantavstanden e2 21,5 do og skrueavstanden normalt p kraftretningen p2 2 3,0 do settes c = 1,0. I motsatt fall settes
e2 _*

c=min

0,94,

for 1,2do S e2 S l,5do for 2,4do S po 3,0do

1,840 F

P2_

UJI\)uJt\_)

Skruenes kapasitet med hensyn til hullkanttrykk reduseres ikke dersom den gjengede del er helt eller delvis i kontakt med grunnmaterialet

I
2

P2

FIT*

Figur 14

Definisjon av hull og kantavstander

%\
(B <8

<I> o

___4_

For nsnittet skjt med kun n skrue settes

I,5fodt

For =""?
YM2

Side 60 NS 3472:2001

Underlagsskiver skal benyttes under bde hode og mutter dersom hyfaste skruer anvendes i nsnittede skj ter med kun n skruerad vinkelrett p kraftretningen.

12.5.2.3 Strekkbelastede skruer

Skruens kapasitet i strekk er
Fd,t :

0,9 fu,b A s 71/12

For skruer med skme gjenger skal F4,, multipliseres med 0,85. Ved beregning av dimensj onerende lastvirkning Ff skal det tas hensyn til hevarmeffekten som skyldes

deformasjoner i forbindelsen, se 12.5.2.4.

12.5.2.4 Hevarmvirkning I skrudde forbindelser belastet med en ytre strekkra skal skruene dimensjoneres for bde den ytre last samt eventuelle hevamrkrefter som skyldes defonnasjonene i forbindelsen, se gur 15.
N=F+Q N=F`+Q

Q1

1///4..gH,.7/KYZ/'%////2
vw '

i
I
I

I
I

10 =hevarmkraft

llll av

Izr

Figur 15

Krefter p grunn av hevarmvirking

Hevarmkraftens strrelse avhenger av den relative stivhet og geometrien av elementene i forbindelsen. 12.5.2.5 Skruer belastet i strekk og avskjring Skruer som er belastet i bde avskjring og strekk, skal tilfredsstille kravet F 2 F 2

Fav
der

For

Ffo, er dimensj onerende avskj ringskraft i skrue (lastvirkning) Ffo er dimensj onerende strekkraft i skrue (lastvirkning)

12.5.2.6 Bolteleddforbindelse Bolteleddforbindelser er avskjringsforbindelser utfrt med n skrue, og der det stilles krav til fri
rotasjon.

Side 61 NS 3472:2001

Forbindelsens geometri skal tilfredsstil le kravene p gur 16. Boltens kapasitet skal tilfreds stille flgende betingelser: 2 0,6 A Nf Sgpdov :Li

7'1v12
Nf SFd,b

7M2

0,8f W1 MfSMd:_Y=Pi
YM2 2
.. +

2
<1

Fd,v

Md

der momentet i bolten forenklet kan settes lik

Mf =%Nf(2t1+4c+t2)
Og lj,

t2 og c er definert p gur 16.

red,

Nr

_t_

r er

o,7so, _t_

I
re
'
J

1,31 1,

til
2 1

Valgt tykkelse .' y N 2d azj. ...il 2fyt 3

Valgt geometri : ' fy

0,sN'I
I

iI0,sN
I

e>irr*r Y
Figur 16

MN, do

oO2,sr

Geometrikrav til bolteleddforbindelse

Side 62 NS 3472:2001

12.5.2.7 Friksjonskapasitet
Skruens kapasitet mot glidning er knp
Fd,s :_$__Fc,d

7M3

der Fmd n er forspenningskraft er antall friksj onsater

,u

er friksjonskoefsient
for normale hull for overstore hull for avlange hull

1,0 ks = 0,85 0,7

Den beregningsmessige forspermingskraft Fc,d settes lik Food = 0,63 fooAs , se NS 3464 Forbindelser med overstore hull eller avlange hull orientert parallelt med kraftretningen skal

dimensjoneres i henhold til kategori C i bruddgrensetilstanden. I dette tilfellet er

}/M3 =

12.5.2.8 Friksjonskoeffisient Friksj onskoeffisienten ,u avhenger av den foreskrevne klasse for friksjonsate, se NS 3464. 0,50 for klasse A friksjonsater _ 0,40 for klasse B friksj onsater y _ 0,30 for klasse C friksjonsater 0,20 for klasse D friksj onsater 12.5.2.9 Friksjonsforbindelser med strekkbelastning normalt p friksjonsaten Dersom en friksj onsforbindelse er belastet med en ytre strekkraft normalt p friksjonsaten, skal skruens kapasitet reduseres med flgende reduksj onsformelz k n,u
Fd,s :S(Fc,d _0=8Ff,t)

7/11/13

For kategori B benyttes verdien av Ffot i bruksgrensetilstanden, mens for kategori C skal Ft i bruddgrensetilstanden benyttes.

Side 63 NS 3472:2001

12.5.3 Kapasitet av skruegrupper

12.5.3.1 Beregningsforutsetninger
Skruegruppers kapasitet fastlegges p basis av enkeltskruenes kapasitet. Fordelingen av kreftene p de enkelte skruer kan for alle skruetyper bestemmes ved en liner elastisk beregning. Lange skrueforbindelser er unntatt fra derme regelen, se 12.5.3.5. Dersom forbindelsen har tilstrekkelig duktilitet, kan de opptredende snittkrefter fordeles p de enkelte deler av forbindelsen p den mest hensiktsmessige mte. Det forutsettes at: ~ den valgte fordeling av indre krefterer i likevekt med de ytre snittkrefter; den valgte krafrfordeling ikke overskrider kapasiteten i noen del av forbindelsen. Duktilitetskravet er tilfredsstilt for forbindelser i kategori A og B dersom kapasiteten med hensyn til hullkanttrykk er mindre enn avskj ringskapasiteten. 12.5.3.2 Nettotverrsnitt i strekkpkjente staver Ved beregningen av kapasiteten av en strekkpkjent stav etter 12.2.3.1 skal det tas hensyn til svekkelser som skyldes skruehull og andre pninger. Stavens nettotverrsnitt Ao settes lik bruttotverrsnittet A fratrukket hulltverrsnittet dot for alle hull som ligger i en potensiell bruddlinje normalt p stavens akse. Dersom hullene i parallelle skruerader er innbyrdes forskjvet, se gur 17, skal fradraget for hull settes lik den strste av flgende verdier summen av hull i et snitt normalt p stavaksen summen av hull som ligger p en rett eller brukket linje gjennom hullene minus szt / 4p2, der s er forskyvning av hullene og t er platens tykkelse. For vinkelproler og andre profiler hvor skruehullene ligger i mer erm ett plan skal pz mles langs en linje langs platedelenes midtlinje, se gur 17. 91,91
Ni

pi
I O IN

tai

O O
Figur 17

IN

Ni

MI

I
I

pr

Grunnlag for beregning av nettotverrsnitt

Side 64 NS 3472:2001

12.5.3.3 Utriving av skruegruppe

Utriving av en gruppe skruehull nr enden av en stav eller i en knuteplate skal unngs ved valg av
hensiktsmessig hullavstand. Bruddformen bestr nomialt av strekkbrudd ( fo) i ett snitt kraftretningen, se figur 18.
l W1222lrillifirzsiiizifi Zilsrzrs11;zsr1aeazeIess=;af ' .sssarzerzraezse .s::szezas::szs. lrarar mistazzazsaerz==.=nei:iiizirzafir:..r=sE:z% atkr=r==;;=;=om==========;====z=====r=====r==4=
'1iE'EElEf`I '""5'E5IiEI!"l'5i2f""'="il

ennom

skruehullene normalt p kraftretningen og ytning i skjr ( Ty) i snitt gjennom hullene parallelt med

'

======:==!= < azaaazgerrgzsz ""=azrz=a=zzf

='?i7="

...rf=rirr=....==r==r== ~rgir I _;5;;;;;; irr. ,r.ror=rri.==m=rr=.

....::5:: 5 .::I?r:::z

=====1"===i='

ir 11,1* .I
ii

.~Si==l.'*='E5E:..,.;:5:%i:

il

0 j
.

'iii

o o
f

1:::::::::::::: ::::::::::

V
~

__l 3

35152551E31IE5E1EE253525Zililiiiiiii

^=zaereiraarss=s="""'eezzzeesssr:z=F""' 41==1=1 zseszzfgzsszizl . tggli

F

wzsrsarza

Il

"

ai
Figur 18

bi

cl

Utrivingfigurer for skruegrupper

For symmetriske skruegrupper med sentrisk belastning, se figur 18 a), er kapasiteten gitt ved

Neff,d :LAG IFLAT I/M2 N! gj/Mj

der

AC, er netto strekkbelastet areal A, er brutto skj rbelastet areal

For bjelkeender har skjrkraften normalt en eksentrisitet, se figur 18 b), c), og kapasiteten kan settes lik

f f A, Vofo, :0,5 LAC, + _!

I/M2 JE]/M1

Faktoren 0,5 er imrfrt for ivareta virkningen av skj rkraftens eksentrisitet.

12.5.3.4 Innfesting av vinkelprofil i ett ben

For staver med usyrmnetrisk tverrsnitt og staver med usymmetrisk innfesting, for eksempel for staver av Vinkelprofil skjtt med skruer kun i det ene benet, skal det tas hensyn til virkningen av skruens eksentrisitet, kant og endeavstand ved beregningen av stavens aksialkraftkapasitet.

Side 65 NS 347222001

:ii

:IP

91

P1

er, P1 , P1

illdo

'$ $

fb 4> 4% I

Iez

Figur 19

Vinkelprofil festet i ett ben

For Vinkelprofil med kun n rad av skruer, se figur 19, er kapasiteten i stavens nettotverrsnitt
Nd: forlskrue

7M2

No =

'62 "fu VM2

for2skruer

Nd : B3 A nfu

for 3 skruer eller ere

71/12 Reduksjonsfaktorene 2 og 3 avhenger av avstanden pl mellom skruehullene, se tabell 16. For verdier 2,5 do <p1 < 5,0 do interpoleres linert mellom de gitte verdier. An er vinkelprofilets nettotverrsnitt. For ulikebenet vinkel festet i det minste benet skal An settes lik nettotverrsnittet av en likebenet vinkel med samme dimensjon som det minste benet.

Tabell 16

Reduksjonsfaktorer z og ,63 for innfesting av vinkelprofiler Hullavstand

2 skruer 3 skruer eller ere

pl g 2,5 do
0,4 0,5

pl 2 5,0 do
0,5 0,7

12.5.3.5 Lange forbindelser Dersom avstanden Lj (mlt i lastretningen) mellom de ytterste skruer i en avskj ringsforbindelse overskrider 15 d, vil ikke kapasiteten av alle skruer kunne utnyttes fullt ut. For LJ 2 65d reduseres kapasiteten med 25 %. For 15 d < Lj < 65 d bestemmes reduksjonen ved liner interpolasjon.

'1
<
|

Li
1
I

Li

,I
I

I
I

:
I

I
I

I
I

:
I

I
I

~
I

<

11

1111_.,

if f:

I
1 1 1 1

_>.

=I
1

Figur 20

Lange skrueforbindelser

Reduksjonen elder ikke tilfeller der skjrkraften overfres jevnt fordelt over forbindelsens lengde, for eksempel ved overfring av skj rkraft fra steg til ens i et tverrsnitt.

Side 66 NS 3472:2001

12.5.4 Konstruktive krav 12.5.4.1 Generelt En forbindelse skal normalt ha minst to skruer. Unntatt fra denne regelen er f. eks. irmfesting av

diagonaler i master og lignende konstruksjoner.

Ved skjter skal lasketverrsnittet dimensjoneres for en kraft som er 10 % strre enn den som skal opptas. Ved bruk av fr med samlet tykkelse tp strre enn 1/3 av skruediameteren skal den beregningsmessige kapasitet etter 12.5.2 reduseres med en faktor

94 P:8d+3rP g pl
For dobbelsnittede avskj ringsforbindelser med fr p begge sider av skj tsnittet settes tp lik tykkelsen av det tykkeste fr. Skj ter i trykkstaver utsatt for knekking skal utfres med samme stivhet og styrke som staven for vrig. 12.5.4.2 Minste hull og kantavstander _ Avstandene el og eo fra skruehullets senter til grunmnaterialets kant, henholdsvis i og normalt p kraftens angrepsretning, skal ikke underskride minsteverdiene gitt i tabell 17. Minsteverdiene for senteravstandene pl og p2 mellom hullene, henholdsvis i og nomralt p kraftretningen, er gitt i samme tabell.

Tabell 17

Minste hull og kantavstander

Minste avstander Optimale avstander 3,0 do
3,75 do

q
P1

1,2 do
2,2 do

e2
P2

1,2 do
2,4 do

1,5 do
3,0 do

De optimale verdier gitt i tabell 17 for hull og kantavstandene er de verdier som gir strst kapasitet med hensyn p hullkanttrykk. For avlange hull skal avstanden fia hullets lengdeakse til nrmeste kant av platematerialet ikke vre mindre enn 1,5 do . Avstanden fra sentrum av hullets enderadius til nrmeste kant skal ikke vre mindre enn 1,5 do.

12.5.4.3 Strste hull og kantavstander

Dersom konstruksjonen er eksponert for vr eller amret korrosivt milj, skal den strste ende eller kantavstand ikke overskride 40 mm + 4 t, der t er tykkelsen av den tynneste platedel som inngr i forbindelsen. I andre tilfeller skal disse avstandene ikke overskride den strste av verdiene 12 t eller 150 mm. Skrueavstanden pl i hver skruerad og p2 mellom skrueradene skal ikke overskride den minste av verdiene 14 t eller 200 mrn. I trykkpkj ente forbindelser skal ikke kantavstanden f`ra skruehullets senter vre s stor at platematerialet

kan knekke utenfor skruene. Den strste kantavstand kan bestemmes ut fra kravene til b/t for utstikkende
ens i 12.1 .2. Disse kravene gjelder ikke endeavstanden. Tilsvarende skal ikke avstanden p2 mellom

Side 67 NS 3472:2001
skrueradene vre s stor at platematerialet kan knekke lokalt mellom radene. Forholdet b/t fra 12.1 .2 for et tosidig opplagt platefelt legges til grunn for bestemmelse av strste avstand. 12.5.4.4 Klaring i skruehull Krav til klaring i skruehull er gitt i NS 3464. For vanlige hull skal Ml2 Ml4 : I M16 M24 : M27 : do d+lmm dod+2mm dod+3mm

I friksj onsforbindelser kan hull med stor klaring og lange hull benyttes i henhold til NS 3464. 12.6 Sveiste forbindelser 12.6.1 Generelt Som lastbrende sveiser benyttes: buttsveiser, med full eller delvis gjerrnomsveising; ~ kilsveiser;

K sveiser, med full eller delvis gjennomsveising. Slot og pluggsveiser kan benyttes for overfring av skjrkreer eller for hindre separasjon av overlappende plater. I j
I

v Full gjennomsveising

I I

I
R

..C .=1f1='zzIsr=.

I
I

I
I

I
I

Buttsveiser

Full gjennomsveising

Delvis gjennomsveising

__ | | | I
I I I I

Kilsveiser

I
Full gjennomsveising Figur 21

K sveiser

Delvis gjennomsveising Illustrasjon av buttsveiser, kilsveiser og K sveiser

Side 68 NS 3472:2001

12.6.2 Kilsveiser 12.6.2.1 Kapasitet av kilsveiser

Sveisens kapasitet per lengdeenhet kan beregrres etter metode a) eller b) gitt nedenfor
a) Spenningskomponentene p basis av opptredende krefter per sveisens lengdeenhet og flgende

spenningskomponenter defineres, se gur 22:

ai norrnalspenning vinkelrett p sveisesnittet ri skjrsperrrring i sveisesnittet vinkelrett p sveisens lengdeakse r skj rspenning i sveisesnittet parallelt med sveisens lengdeakse Spenningene antas jevnt fordelt over sveisens rotml a.

'Qr:e=.`

ti

L
i <9

Figur 22

Spenningskomponenter i kilsveisen

Sveisens kapasitet pvises ved spemringene med flgende uttrykk

yio +3ir +r2
M2 w

Og
VM2 der fu er bruddfastheten for forbindelsens svakeste del w er korrelasj onsfaktor Korrelasj onsfaktoren w avhenger av grunnmaterialets nominelle bruddfasthet og er gitt r tabell 18

Tabell 18
StIS0l1

Korrelasjonsfaktor w
Korrelasjonsfaktor /iw

Bfuddfasthel fu (N/mmz)

S 235 S 275 S 355 S 420 S 460

360
430

0,8
, 085

5lO

0,9

520 550

1,0 1,0

Side 69 NS 3472:2001

b) Sveisens kapasitet per lengdeenhet, uavhengig av kraftens retning i forhold til sveisens orientering, er gitt ved
Fw,d I fw,da

der a er sveisens rotml, se l2.6.2.2 og gur 23. Sveisens dimensjonerende skj rspenning er
Y fwd:Li

VM2*/5 w

12.6.2.2 Sveisesmmens geometri

Kilsveisens nominelle a ml skal settes lik hyden av den strste trekant som kan innskrives i kilsveisens tverrsnitt, gur 23 a) og b). Sveisens a ml skal ikke vre mindre erm 3 mm.

i'%'/\'/`*i
ri
a) Figur 23

W:/\>*i
r_:_ 1
b)

Definisjon av a ml for kilsveiser

Dersom sveisen utfres med automatisk pulversveising, kan det tas hensyn til den ekstra innsveisingen. Det skal ikke regnes med strre innsveising enn 20 % eller 2 mm. Forutsatt at sveisens a ml ikke underskrides langs sveisen, settes sveisens beregningsmessige lengde lik den totale lengden. Sveiser med lengde mindre enn den minste av verdiene 40 mm eller 6 ganger a mlet skal ikke benyttes for lastoverfring.
I laskeskjter der kilsveisens lengde er strre enn 150 a, vil sveisen ikke vre uniformt pkjent, og

kapasiteten skal reduseres med en faktor

LWJ

1 2 02Lj 1 0 isoa
~ S ,

der LJ er sveisens lengde i lastoverfringens retning. 12.6.3 Kapasitet av buttsveiser Kapasiteten av en buttsveis med full gjennomsveising er lik kapasiteten av den svakeste av de platedeler som inngr i forbindelsen, forutsatt at det benyttes en elektrode som gir et sveiseavsett som har en ytespenning og bruddfasthet som ikke underskrider grunnmaterialets verdier. Buttsveiser med delvis innsveising dimensjoneres som kilsveiser. Det beregningsmessige a ml skal settes lik den nominelle dybde am, av fugen minus 2 mm, se gur 24.

a
r

Side 70 NS 3472:2001

ii
f

W.~,1.

i
Figur 24

FI

Buttsveiser med delvis gjennomsveising

K sveiser (T buttsveiser) som bestr av delvis gjennomsveiste buttsveiser forsterket med kilsveiser, se
ml ' fmf4'. . ,.;.m"

ifsWaf . fl

gur 25, kan dimensjoneres som en buttsveis med full gjennomsveising. Dette forutsetter at det totale nominelle a ml ikke er mindre enn tykkelsen t av platen som utgjr T ens steg, og at det usveiste gapet ikke er strre enn den minste av verdiene 0,2 t eller 3 mm. Dersom disse forutsetninger ikke er tilfredsstilt, skal K sveisen dimensjoneres som en kilsveis. Sveisens a ml skal settes lik det nominelle a ml minus 2 mm, med mindre forsk understtter bruk av strre verdi.

i 1 ii

ti

i
ii
'i
< at ses_m t. ,;i1

nom I

/
6 \\`

Figur 25

Fuger for K sveiser (T buttsveiser)

12.6.4 Kapasitet av sveisegrupper. Beregningsforutsetninger

Sveisegruppens kapasitet bestemmes p basis av enkeltsveisenes kapasitet per lengdeenhet.
;l

Kraftfordelingen i en sveist forbindelse kan bestemmes ved en liner elastisk beregning. Forutsatt at forbindelsen har tilstrekkelig duktilitet, kan en plastisk beregning benyttes, der de opptredende snittkrefter fordeles p de enkelte deler av forbindelsen p den mest hensiktsmessige mte. Det forutsettes at den valgte fordeling av de indre krefter er i likevekt med de ytre snittkrefter, og at den valgte kraftfordeling ikke overskrider sveisenes kapasitet noe sted i forbindelsen. Egenspenninger og spenningskomponenter som ikke deltar i kraftoverfringen, kan neglisjeres i kapasitetsberegningen. For lange sveiser henvises til 12.6.2.2. 12.6.5 Utforming av kilsveiser Kilsveiser skal normalt utfres med en fugevinkel mellom 60 og l20. Kilsveiser skal ikke avsluttes p hjrnet av de sammenfyde komponenter, men fres rundt hjrnet i en lengde p to ganger a mlet, der dette kan skje i samme plan.

W,>m ea,F

Z i

~.\rdi .m.<.g.

,=

Side 71 NS 347222001

Dersom kilsveiser utfres som avbrutte sveiser, skal gapet L1 mellom hver delsveis ikke overskride den minste av flgende verdier: 200 mm 12 ganger tykkelsen av tynneste platedel ved trykk 16 ganger tykkelsen av tynneste platedel ved strekk 25 % av stiveravstanden for stivere som er forbundet til plate pkjent i trykk eller skjr

Li er den 1HiHSte HV

Avbrutte kilsveiser skal avsluttes med en to sidig sveis med lengde minst lik 75 % av bredden av den smaleste platedel som forbindes. Avbrutte kilsveiser skal ikke brukes for konstruksjoner i korrosivt milj eller utrnattingspkjente konstruksjoner.

2 r
~ i
<
F J

tb
i,
I

et
1 b, Hii
12 11

,L|,
:',_j1:ii1'i ; >
F

L2min{o.1sb o,7sb, strekk

L 5 min

16*
200 mm
12 l

i
.

16 ti

th, bi I,
. F ig

T'Y*k
LSmiI1

12:,
0'25b 200 mm

_T__T_ I

iht ,i.' Li
Figur 26 Avbrutte kilsveiser

En enkel kilsveis eller K sveis skal ikke benyttes i en usymmetrisk forbindelse der det p grunn av lastens eksentrisitet oppstr et moment om sveisens rot, se gur 27 a) og b). Derimot kan slike sveiser benyttes
ved sveising rundt periferien av et hulprofil uten at eksentrisitet oppstr.

ii
Figur 27

%m_i

Ugunstige ensidige K og kilsveiser

Side 72
NS 3472:2001

13 Dimensjonering mot utmatting

13.1 Generelt Pvisning av kapasitet mot utmatting skal sikre at det ikke oppstr konstruksj onssvikt eller skade p grurm av spennings eller tyningsindusert sprekkvekst i lpet av konstruksjonens levetid.

Lavsyklus utmatting er karakterisert ved vekslende plastiske tyninger i plastiske soner ved et begrenset
antall vekslinger, og dekkes ved dimensj oneringen i den normale bruddgrensetilstanden. Hysyklus utmatting skyldes lokal sprekkvekst p grunn av vekslende spenning eller tyning ved et hyt antall vekslinger. Dimensj oneringen kan gjennomfres ved en kapasitetspvisning basert p S N kurver for relevante utfomringer av konstruksj onsdetalj en. I spesielle tilfeller kan en bruddmekanisk analyse av sprekkveksten i et kritisk omrde i en konstruksj onsdetalj legges til grunn. 13.1.1 Begrensninger Bestemmelsene i dette punktet gjelder for konstruksjoner med ytespenning mindre enn 700 N/mmz, og for skruer i luft eller i sjvann med korrosjonsbeskyttelse opptil 10.9. 13.1.2 Krav om dimensjonering mot utmatting _

Krav om dimensjonering mot utmatting er nomialt ikke ndvendig for bygninger. Dimensjonering for utmatting kan vre ndvendig for bresystemer for kraner og vibrerende maskiner og konstruksjoner som utsettes for svingninger p grunn av vind, blger, strm og menneskemengder i bevegelse. Pvisning av utmattingskapasitet er ikke ndvendig for konstruksjoner i luft dersom den strste nominelle spenningsvidde tilfredsstiller flgende betingelse

ypf MSL21
7Mf 13.2 Lastvirkningsanalysen 13.2.1 Utmattende laster

(N/mm2)

Pvisning av levetid for byggverk med utmattende laster skal utfres i samsvar med relevante standarder og forskrifter.
MERKNAD Retningslinjer for fastsettelse av utrnattingslaster for bruer blir gitt i NS 3491 8. Med mindre det motsatte er eksplisitt angitt, er partialfaktoren ;/Ff for utmattingslasten medtatti disse

lastene, og verdien 7/Ff = 1,0 benyttes normalt ved dimensjoneringen. 13.2.2 Spenningsberegning Dimensjonerende lastvirkninger som skyldes utmattingslasten, skal beregnes etter elastisitetsteorien. Dynamiske effekter pga. stt eller vibrasj oner skal ivaretas der dette er relevant. 13.2.2.1 Spenningeri grunnmaterialet Avhengig av den aktuelle konstruksjonsdetalj skal enten den nominelle eller den geometriske spenningsvidde (hot spot spenning) legges til grunn for dimensjoneringen. For klassiserte detaljer legges den nominelle spermingsvidden til grunn. Virkningen av spenningskonsentrasj oner som er typisk for detalj ens geometriske utfonning, er ivaretatt i S N kurvene. Det skal tas hensyn til eventuelle eksentrisiteter i forbindelsen, tvangsdeformasj oner og

Side 73 NS 3472:2001

sekundrspenninger pga. knekking, skj rdeformasj oner og hevarmvirkning. Dersom den potensielle utrnattingssprekken er lokalisert i et omrde med store spenningskonsentrasj oner som skyldes endringer i komponentens tverrsnitt, store hull eller utkapp, skal den geometriske spenningsvidden legges til grunn. Den geometriske spenningsvidden er den strste hovedspenningsvidden i grunnmaterialet i det punktet der utmattingssprekken vil initieres, normalt ved sveisens t eller ved en armen kjerv. Spenningsvidden bestemrnes ved multiplisere den nominelle spenning med en spenningskonsentrasj onsfaktor (SCF), som

ivaretar virkningen av tverrsnittsendringer, hull og utkapp, samt sekundrspenninger i knutepunkter.

For rrknutepunkt og uklassiserte detaljer legges den geometriske spenningsvidde til grunn. 13.2.2.2 Spenninger i sveisen For lastbrende kil og K sveiser kan utmattingssprekken initieres fra sveisens rot og g gjennom sveisen. Dimensjoneringen skal baseres p strste spenningsvidde Aaw i sveisemetallet, beregnet p basis av spenningen . GW =,io'_ + f +0,2z'H2

der ai er norrnalspenningen og tj er skjrspenningen i sveisesnittet, begge rettet nonnalt p sveisens akse. ru er skjrspenning langs sveisens akse. 13.2.2.3 Spektrum for spenningsvidde Spenningsvariasjonen som skyldes en gitt lastsituasjon, skal transformeres til et spenningsspektrum ved hjelp av en metode for syklustelling. For en konstruksjonsdetalj utsatt for ere lastsituasjoner skal disse

kombineres til et dimensj onerende spektrum for spenningsvidden. En syklustelling basert p "rainow " eller "reservoar" metoden kan normalt benyttes sammen med Miner Palmgrens delskadehypotese.
For tilfeller der lasten er gitt ved effektspektra (blge og vindspektra), kan det dimensj onerende spektrum for spenningsvidden bestemmes ved en statistisk modell. 13.3 Utmattingskapasitet 13.3.1 Spenningsvidde med konstant amplitude For konstruksjoner der utmattingslasten medfrer spenningsvariasj on med konstant amplitude (konstant spenningsvidde), gjelder
l 7FfA0'5iAfR 7/Mf

der Aa er spenningsvidden (nominell eller hot spot) i det punktet i konstruksj onsdetaljen der den potensielle sprekken vil initieres. A fR er karakteristisk utmattingsfasthet for den aktuelle konstruksjonsdetalj relatert til antall vekslinger N i lpet av konstruksjonens levetid. Altemativt kan pvises at antall vekslinger N ikke overskrider antall vekslinger NR som gir brudd for en spenningsvidde Aa . Materialfaktoren for utmatting settes normalt lik ;/Mf = 1,0 _ Andre verdier av 3/Mf kan fastsettes dersom man nsker ta hensyn til usikkerheten i lastantakelsene, konstruksjonsdetaljens betydning for konstruksjonens totale sikkerhet og tilgjengeligheten for inspeksjon.

Side 74

NS 3472:2001
13.3.2 Spenningsvidde med varierende amplitude For konstruksjoner der utmattingslasten gir spenningsvidder med varierende amplitude, er lastvirkningen med hensyn p utrnatting definert ved spektret for spenningsvidden, se 13.2.2.3. Kapasitetskontrollen kan
= Lg D iNi

ennomfres etter Miner Palmgrens delskadehypotese

der ni er antall lastvekslinger med spermingsvidde ;/Mf ;/FfAGi , og Ni er antall lastvekslinger som for den gitte konstruksj onsdetalj gir brudd for denne spenningsvidden. k er antall blokker i spenningsspektret, og velges slik at sumrnasjonen har tilstrekkelig nyaktighet. Utnyttelsesgraden ry settes normalt 1,0. Andre verdier av 17 kan fastsettes i relevante forsldizer og
regelverk, der det tas hensyn til usikkerheten i lastantakelsene, de enkelte konstruksj onskomponenters

betydning for konstruksj onens totale sikkerhet og tilengeligheten for inspeksjon. Altemativt kan kapasitetskontrollen baseres p en ekvivalent spenningsvidde AGE
l

7FfA0'E *_*AfR 7Mf

Den ekvivalente spenningsvidde med konstant amplitude AGE gir den samme utmattingsskade som spenningsviddens spektrum for det totale antall vekslinger N. AfR er konstruksjonens karakterisktiske utmattingsfasthet for N vekslinger.

Et konservativt estimat for AGE fs ved at man tar utgangspunkt i en utmattingskurve med konstant
helning m = 3:
l/3 1 k AGE =[;nAGi3]

13.4 Utmattingsfastheter 13.4.1 Generelt Den karakteristiske utmattingsfastheten Ag gitt i form av log AfR logN kurver (S N kurver), avhenger av konstruksjonsdetaljens utforming, spenningsfeltet ved detaljen og korrosiviteten av omgivelsene. Det skilles mellom flgende hovedgrupper: konstruksjoner i luft; konstruksjoner med katodisk vem i sjvann; konstruksjoner utsatt for fri korrosjon i sjvann; rrknutepunkt i luft; rrknutepunkt med katodisk vem i sjvann. Utmattingskurvene er gitt ved log N= log a
der

mlog AfR

Side 75 NS 3472:2001

Af; N m a

er karakteristisk utmattingsfasthet er antall lastvekslinger er helningskoefsient for kurven (m = 3 eller m = 5) er en konstant som denerer kurvens niv

Dimensjonerende utmattingsfasthet er

A fkd Afrznji
_ 7Mf 7Mf

Utrnattingsgrensen Af) for spenningsvariasj on med konstant amplitude er denert som utmattingsfastheten ved N = 107 vekslinger, og eksisterer kun for konstruksjoner i luft og konstruksjoner med katodisk vem i sjvann. Ved belastning med varierende amplitude vil utmatting ikke irmtreffe dersom den maksimale spenningsvidden maks A Ger mindre enn AfD . 13.4.2 Klassisering av detaljer Konstruksj onsdetaljene grupperes som klassifiserte og uklassiserte detaljer. Klassiserte detaljer tilordnes definerte S N kurver p basis av typiske trekk ved geometrisk utforrning og sveisens brevirkning. Uklassiserte detaljer har ingen slike fellestrekk og skal behandles enkeltvis. 13.4.2.1 Klassifiserte detaljer med pne tverrsnitt Konstruksj onsdetalj er utfrt med komponenter med pne tverrsnitt er klassifisert i tte grupper:

detaljer uten sveis, tabell A.1; skrudde forbindelser, tabell A.2;

~ kontinuerlige sveiser orientert parallelt med lastvirkningen, tabell A.3; avbrutte sveiser orientert parallelt med lastvirkningen, tabell A.4; tverrgende buttsveiser, tosidig sveist, tabell A.5; tverrgende buttsveiser, ensidig sveist, tabell A.6; psveiste detaljer p overate eller kant, tabell A.7; ~ forbindelser med lastbrende sveiser, tabell A.8.
I tabellene er bde spenningsvariasjonens retning og posisjonen av den potensielle utmattingsprekk gitt.

13.4.2.2 Klassifiserte detaljer for rrformede komponenter Konstruksj onsdetaljer knyttet til komponenter utfrt med sirkulre eller rektangulre rr er klassisert i tabellene A.9. og A.l0. 13.4.2.3 Rrknutepunkt Knutepunkter utfrt med sirkulre eller rektangulre rr er ikke klassifisert, og utmattingskapasiteten fastlegges p basis av den geometriske spenningsvidde (hot spot spenning). For rrknutepunkt benyttes utmattingskurve T. 13.4.2.4 Uklassifiserte detaljer Utmattingskapasiteten fastlegges p basis av den geometriske spenningsvidde.

Side 76 NS 3472:2001

13.4.3 Utmattingsfasthet for klassiserte detaljer 13.4.3.1 Generelt De klassiserte konstruksjonsdetaljene tilordnes 14 utmattingskurver (S N kurver), betegnet Bl til W3. Ved tilordningen tas hensyn til: konstruksjonsdetaljens utforming; spenningsvariasjonens orientering i forhold til detaljen;

~ fabrikasjonsmetode.
Utrnattingskurvene er etablert p basis av eksperimentelle data der det er tatt hensyn til: lokale spenningskonsentrasjoner som skyldes sveisens geometri; form og strrelse p diskontinuiteter som ligger innenfor toleransegrensene; spenningsvariasjonens retning;

~ egenspemiinger som er typiske for detaljen;

metallurgiske forhold; utfrelsesmte. 13.4.3.2 Konstruksjoner i luft Utmattingskurvene er vist p figur 28. Kurveparametrene og utmattingsgrensen AfD for spenningsvariasjon med konstant amplitude er gitt i tabell 19.
1000 f"jj`j"'jf:jjj""" W'jfjffjj"fjf"jjj"fjjjf"'""j'f"fj:jj"fjj~~~~~~~~~~~~" f_'"~'f_ "j''''''''''''''''''''j~~~~~ r M" " r r ^_

' f ' ' if

_ _ _ A _? `_ __,

. f"

.ff

..f ..._ ..
_ . .__

' . .__

______.________________.._

4` N

.
;,5.t=g ;
_:OO

i I

mm `
\.f

1 1 f

`I

1.' .1' ~ 4 . 1. 1 '1'1 1.1.1 .

.1. .1. 1

1 .'i.'
1

1 1 1 1 1 1 ,.

N dde sv Afn
11 ,

_._.__ _~_ A

_..1,____
~. ~.

_ .. . __ _~,,_.._
'~_._ ~.

.r

,_,

_.
*_ _ . .i

.__ ~. __

Spenn ng
1

.;f:`__'

10 1,00E+04

1,00E+05

1,00E+06 Antall lastvekslinger

1,00E+07

1,00E+08

Figur 28

Utmattingskurver for konstruksjoner i luft

Side 77
NS 3472:2001

Tabell 19

Utmattingsparametre for konstruksjoner i luft

loga
Af)

SMUNG
B1
B2 C
Cl C2 D E F Fl

N 1o7
12,913
12,739 12,592
12,449 12,301 12,164 12,010 11,855 11,699

N >107
(m=5) 16,856 16,566 16,320
16,081 15,835 15,606

N/mmz
94 82 73
66 58 53 47 42 37

(m=3)

15,350
15,091 14,832

F3 G
Wl W2 W3

11,546 11,398
11,261 11,107 10,970

14,576
14,330
14,101 13,845 13,617

33 29
26

23
21

13.4.3.3 Konstruksjoner i sjvann For konstruksjoner med katodisk vem er utrnattingskurvene vist p gur 29. Kurveparametre og utmattingsgrense AfD for spenningsvariasjon med konstant amplitude er gitt i tabell 20.

. ` =~<

Nmm v
9 Afn 100' '

sv'dd

Spenn ng

m
1,00E+05 1,00E+06 Antall lastvekslinger 1,00E+07 1,00E +06

10 1,00E+04

Figur 29

Utmattingskurver for konstruksjoner med katodisk beskyttelse i sjvann

Side 78 NS 3472:2001

Tabell 20

Utmattingsparametre for konstruksjoner med katodisk beskyttelse i sjvann

loga A>

s'N'k"Ne
Bl B2 C Cl C2

N106
(m=3)
12,513 12,339 12,192 12,049 11,901

N>10
(m=5) 16,856 16,566 16,320 16,081
15,835 15,606 15,350

N/ IHH12
94 82 73 66
58 53 47

D 13
F
Fl

11,764 11,610
11,455
11,299

15,091
14,832

42
37

F3 G

11,146 10,998

14,576 14,330

33 29

W1 wz
W3

10,861 10,707
10,570

14,101 13,845
13,617

26 23
21

For konstruksjoner uten katodisk beskyttelse er utrnattingskurvene vist p figur 30, og kurveparametrene
er gitt i tabell 21. Km'vene er linere i log AfR log N diagrammet, og utmattingsgrensen AfD er ikke

denert.
1

T..............................

_\'1' ' ' " L . . I

_?:C2 A

1<E

R F1
.\
IN)

/
...

................,..,............,......,.......,..

_,

.:.....................,......,..,..,..........._................,...,...,....................... ....................................._._._._.................................. ...... ........... . ... ...

f A

' :sf
I~
;_~_.____._ A 4~._.;.A

ve ~
`4 .__`_A '4 A____

W ~~~~ ~ ~
_~_=_.`___ _~_ __ ~; _.__ _ A _ _, _..

~
. ._._ . _. . .

mm `
`4

3o
1

''r ''a
W3

A~,_____A

_: _.TA

~__,;_

__=. .__ .

13. `.~_ ____

.__

__~._._ `_:_1_

__

'_ . ___ J

1 _._.

N sv' Af dde
10 4~ _ .._

`.' ~___.

Spenn ng

1 1 1,00E+04 1,00E+05

1,00E+O6 Antall lastvekslinger

1,00E+07

1,00E+08

Figur 30

Utmattingskurver for konstruksjoner i sjvann uten katodisk beskyttelse

Side 79 NS 3472:2001

Tabell 21

Utmattingsparametre for konstruksjoner i sjvann uten katodisk beskyttelse

SN
kUrVe

loga
(m =

Wm "_2__15,`2E2'" c 12,115 c1 11,972 C2 11,824 D 11,687 :E'""1`1Ts?3' F 11,378 :1=1'""`f22" :F2._"11,W G 10,921 W1 10,784 W2 10,630
W3 10,493

13.4.3.4 Rrknutepunkt

Utmattingskurver T for rrknutepunkt i luft og i sjvann med katodisk beskyttelse er vist p gur 31, og kurveparametrene er gitt i tabell 22.
_\ GG O

._

__ ____

______.

____________

_ ____________.

.__

/\
` \

Konstruksjon i luft "ms f

` _ __ _ 1 ________ _________ __ _

H"
_ __._~____

1< mm `

Konstruksjon i sjvann med katodisk vem

A GG '" f'i" _ "_" "`7'_

``\`` ``\`
_

N egf
I 1
_ ______ _ _ .__ ..

II /

I _

/ , I 1

1 / 1
_____..,.___ ________ ___ `< _ _ . _. _.__ ______.___ . .

sv`dd

____\`_ ___ _ _ __ _ _" .

Spenn ng

10 * 1,00 E+04

,
1,00E+05 1,00E+06 Antall lastvekslinger 1,00E+07

;
1,00E+06

Figur 31

Utmattingskurver T for rrknutepunkt

Side 80 NS 3472:2001

Tabell 22
Luft log a

Utmattingsparametre for rrknutepunkt

1 Af) Sjvann, katodisk vem log a A)

N107
m=3

N>107
m=5

N/mm2
53

N106
m=3

N>10
m=5

N/mmz
53

12,164

15,606

11,764

15,606

13.4.4 Utmattingsfasthet for uklassifiserte detaljer Ved utmattingskontroll av konstruksj onsdetaljer som ikke er tatt med i tabellene A.1 til A. 10, samt detaljer utfrt i hulproler med veggtykkelse strre enn 12,5 mm, skal den geometriske spenningsvidden (hot spot spenning) legges til grunn. For buttsveiser med full innsveising benyttes kurve D p gur 28 nr sveiseprofil og sveisefeilene tilfredsstiller akseptkriteriene, og kurve F nr kun akseptkriteriene for sveisefeilene er tilfredsstilt. For lastbrende kilsveiser og buttsveiser med delvis irmsveising benyttes kurve W3 p gur 28, alternativt utmattingsfastheter bestemt ved forsk. ._ 13.5 Modifisert utmattingsfasthet '

13.5.1 Tykkelseseffekter
Det skal tas hensyn til utmattingsfasthetens tykkelsesavhengighet.

Dersom grunnmaterialets tykkelse overskrider tmf , skal flgende reduksjon innfres

k

AfR,1 :AfR

der t er tykkelsen i millimeter, og eksponenten k er gitt i tabell 23. For rrknutepunkt er tf = 32 mm , mens tref = 25 1rm1 benyttes for alle vrige detaljer.

Tabell 23

Eksponenten k for tykkelseseffekt

s Nkuwe 1 k |

B1~B2 0,0

1 |

c c2 0,15

| |

DE 0,20

F ws 0,25

T 0,25

Dersom SCF > 10,0, settes k = 0,30. For strekkbelastede skruer og gjengede konstruksjonsdeler settes k lik 0,4, med en referansediameter d = 25 mm. Dersom det i klassiseringstabellene allerede er tatt hensyn til eventuell tykkelseseffekter, skal denne reduksjonen ikke anvendes.

Side 81 NS 3472:2001

13.5.2 Bearbeiding av sveiste detaljer Utmattingsfastheten av sveiste konstruksj onsdetaljer kan kes ved profilering av sveisen ved maskinering, sliping eller ved TIG dressing. Sliping eller hammer peenng av sveisens t vil ogs kunne ke utmattingsfastheten. 13.5.3 Spenningsgldete og ikke sveiste detaljer I konstruksjoner som ikke er sveist eller konstruksjonsdetaljer som er spemnngsgldet, kan den beregningsmessige spenningsvidde reduseres. Den reduserte spenningsvidde settes lik summen av strekkdelen pluss 60 % av trykkdelen av spenningsvidden.

14 Ulykkesgrensetilstanden
14.1 Generelt Kapasitet i ulykkesgrensetilstanden pvises etter reglene i punkt 12. 14.2 Brannteknisk dimensjonering 14.2.1 Generelt Stlkonstruksjoner med krav til brannmotstand skal utformes slik at de har tilstrekkelig breevne under brarmpvirkning gitt i norske forskrifter.
MERKNAD Brannklasse og krav til brannmotstand for bygninger er fastsatt i Tekniske forskrier til plan og

bygningsloven.

Pvisning av at en konstruksjon eller en konstruksj onsdel har tilstrekkelig breevne under brannpvirkning kan skje ved beregning, ved prving eller ved en kombinasjon av disse. Breevnen kan
pvises, enten ved en kapasitetsberegning ved forhyet temperatur etter l4.2.6 eller ved beregning av kritisk temperatur etter l4.2.7. 14.2.2 Stlets mekaniske egenskaper Ved beregningsmessig pvisning av breevnen for en stlkonstruksjon kan det antas at stlets karakteristiske spenning tyningsdiagram har en fonn som vist p gur 32.
MERKNAD Fonnler for diagrammet er gitt i ENV 1993 1 2.

Side 82 NS 3472:2001

fy_,, __ fp_,____

(1

E0=tana
>

50.0

'`y.e

81.0

0.0

Figur 32

Spenning tyningsdiagram for stl ved hye temperaturer

Symbolene p gur 32 er denert som flger fy,0 fp Eg .<:y,0 er effektiv ytespenning er proporsjonalitetsgrensen er helning p den linert elastiske delen av kurven (E modul) er ytetyning

apj; eng
611,0

er tyning ved proporsjonalitetsgrensen er tyning ved grense for ytning

er bruddtyning

Reduksjonsfaktorene ky, kxj; og kE,9, som uttrykker forholdet mellom stlets mekaniske egenskaper ved hy temperatur og ved 20 C, er gitt i gur 33 og p tabell 24. Stlets massetethet kan forutsettes vre uavhengig av temperaturen og settes lik p = 7850 kg/ms .

Side 83 NS 3472:2001
> KG

1
nsfaktor
`

*~.

\.

,\

~ :;__

~.\;^:k

wftafy
\

Flytespenning

Reduks`o
05

Elastisitelsmodul

'.\

1<g6=E E

/ \'\\\

0.4

1\
\\
kx.6 :

fxvel fy

\.

f,

./'

f/ _//

200

400

600

800

1000

1200

>

Stltemperatur, 6 [C] Figur 33 Temperaturavhengige reduksjonsfaktorer

Tabell 24
Stltemperatur

Relative verdier for flytegrense og elastisitetsmodul

Flytegrense
k :L

Flytegrense
kx6=_'f;i

Elastisitetsmodul
kE0:i

9;
(c)

fy

'
1,0 1,0

fy

'
1,0 1,0 0,90 0,80 0,70 0,60 0,31 0,13 0,09

20 100 200 300 400 500 600 700 800 900 1000 1 100 1200

1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 0,78 0,47 0,23 0,1 1 0,06 0,04 0,02 0

0,922 0,845 0,770 0,615 0,354 0,167 0,087 0,051 0,034 0,017 0

0,0675 0,0450 0,0225

14.2.3 Stlets termiske egenskaper

Stlets temperaturutvidelseskoefsient a og varmekapasitet ca kan forutsettes vre uavhengig av
69 l

temperaturnivet og settes lik henholdsvis a : 14 10

og ca = 600]/kg K.

Side 84
NS 3472:2001 14.2.4 Brannisoleringssystemets termiske egenskaper Brannisoleringssystemets termiske egenskaper skal bestemmes ved prving etter NT FIRE 021.
MERKNAD Brannteknisk klassisering av materialer, bygningsdeler, kledninger og overater skjer etter NS 3919

14.2.5 Bestemmelse av temperaturforlpet Temperaturforlpet i en brannpvirket stlkonstruksj on kan bestemmes p grunnlag av prving etter NS EN 1363 eller ved beregning, se NS 3491 2.

14.2.5.1 Uisolerte stlkomponenter

For uisolerte stlkomponenter kan stlets midlere temperaturstigning AGM (C) i tidsintervallet A t (s) bestemmes av uttrykket:
A
A 0a,t I 15

1
3 hnend

der

Am V ca pa

er areal av eksponert overate per lengdeenhet er volum per lengdeenhet er spesikk varmekapasitet for stl (J/kgK) er stlets massetetthet (kg/m3)

hmd er dimensj onerende varrneuks per arealenhet (W/mz), se NS 3491 2.

A Prolfaktoren 7 er gitt i tabell 25.

Side 85 NS 3472:2001

Tabell 25

Prolfaktor for uisolerte stltverrsnitt Sirkulri rr eksponert p alle sider

pent tverrsnitt eksponert p alle sider _/tm _ omkrets V ` tverrsnittsareal

.....

.~.

"" 3 l

""

4=L
t h /:7"'~=%forl<<b

pent tverrsnitt eksponert p tre sider Am _ eksponert omkrets "" il Flens eller altstl eksponert p tre sider " V ` tverrsnittsareal

Hulprol (eller sveist hulprol med konstant tykkelse)

|g
Flattstl eksponert p alle sider

l 1
1 ' jm 11! in H 11111, 1 `

~ %a=T 2(1>+1)

1
` I = T

lbi

Vinkelprol eksponert p alle sider

'101

ll*

1% \f

n = _2_

Dersom ambient gasstemperatur er bestemt fra standard tid temperaturkurve etter NS 3491 2, kan flgende forenklede uttrykk benyttes: A 9,715 =310 0,2 0,83 forR15

A 19,30 = 153

0,2 + 2,38 for R30

14.2.5.2 isolerte stlkomponenter

For isolerte stlkomponenter kan stlets midlere temperaturstigning ABM i tidsintervallet A t (s)

bestennnes av utrykket Ap 9 0 2119,, =__P_ _g4*_,Af (e~1r* 1)216>g,,, derkeg, 20

V capadp 1+Y

Side 86 NS 3472:2001

der

_A_PP/Op ~ idp
V capa

Ap dp

er isolasjonens indre areal per lengdeenhet er isolasjonstykkelse (m)

cp /tp
pp 9%, 6,

er isolasjonens spesifikke varmekapasitet (J/kg K) er isolasjonens varmeledningsevne (W/m K)

er isolasjonens densitet (kg/m3) er ambient gasstemperatur ved tiden t ( 0 C) er stlets temperatur ved tiden t (C)

Agt er kningen i ambient gasstemperatur under tidsintervallet Ar (C)

Dersom ambient gasstemperatur er bestemt fra standard tid temperaturkurve etter NS 3491 2, kan
flgende forenklede uttrykk benyttes:
f

0,2

0,,,=112 < QA LL' 2,83

` \V dp

f6rR15

W _. 19,,,= 218 < 5 1 ~2,79 > f6rR30

_\ V dill _!

,_(

"rAp \2

0,60 = 318 <

_.. ,_

P
\ V dn/
/

2,54 > f6rR60

.., _~

A /1 \=2 6,30 :324 < * _* ~2,15 > \V dr/

forR90

A Tabell 26 angir prolfaktoren VP for noen typiske brannbeskyttede stltverrsnitt.

Side 87 NS 347222001

Tabell 26 . ,.,. 3.i ,i. i i;%'

Profilfaktor for isolerte stltverrsnitt K"t"'f'9"d i$'aSi" med k"siai 'Ykk's~ eksponert p alle sider AD prolels omkrets V 5,Ef, Omslultende isolasjon med konstant tykkelse

4f

1
il

.::

_ =

8
V

prolels tverrsnittsareal

20+m _

,L_l1_l
I /
| ......z

,LL_l,l=2
I
I

Konlurflgende isolasjon med konstant tykkelse, eksponert p tre sider

Ap b

V _ prolilets tverrsnittsareal

J Lei

I 283232122
,L.__sl 144%
Merknad: Avstandene c, og c, skal normalt ikke overskride h/4

14.2.6 Pvisning av breevne 14.2.6.1 Generelt

kapasitet

Ved beregning av breevne under brarmpvirkning skal det benyttes statiske modeller som avspeiler forventet virkemte nr konstruksj onen/konstruksj onsdelene utsettes for hye temperaturer. Ved beregningen skal det tas hensyn til endringen av materialegenskapene ved hye temperaturer, samt deformasjoner og tilleggskrefter som skyldes temperaturpvirkning. Temperaturforlpet bestemmes etter 14.2.5. Ved en forenklet beregning kan breevnen pvises ved hjelp av prinsippene og fonnlene i punkt 12, supplert med bestemrnelsene i dette avsnittet. Ved bruk av kapasitetsformlene i punkt 12 skal

flytespenningenfy,9 etter gur 33 eller tabell 24 benyttes. Nr begrensing av konstruksjonens deformasj on

Side 88 NS 3472:2001

er ndvendig for bibeholde funksjonsdyktigheten til isoleringssystemer og atskillende bygningsdeler under brann, kan den reduserte ytegrensen l, p figur 33 og tabell 24 benyttes. I de flgende bestemrnelser skal reduksj onsfaktorene ky og kE_,, innsettes med verdier bestemt for den maksimale stltemperatur l9a,maks som opptrer under brannforlpet. 14.2.6.2 Tverrsnittsklasser Tverrsnittsklassikasj onen etter tabell 7 kan beholdes uendret i flgende tilfeller: for trykkstaver; ~ for fritt opplagte bjelker med en betongplate i full termisk kontakt med trykkensen; ~ ved beregninger der deforrnasjonskriterier er avgjrende. I vrige tilfeller beregnes tverrsnittsklassen i henhold til tabell 7 med 5 lik
50 :

(235 lkg
__? . fy ky

Denne forenklede pvisningen elder ikke for tverrsnittsklasse 4, der mer nyaktigere beregningsmetoder skal benyttes. Altemativt pvises breevnen etter 14.2.7. 14.2.6.3 Trykkstaver Trykkstavers kapasitet ved hye temperaturer er for tverrsnittsklassene 1, 2 og 3 gitt ved
N1<,d, = f A ky,0 ?fy_ = M,

Knekkingsfaktoren 15 for byningsknekking er gitt ved knekkurve c p figur 3 for alle tverrsnittsformer
og byningsakser, og faktoren 1,2 er en empirisk korreksj onsfaktor. Den reduserte slankheten kg bestemmes ved

._ _.lk 2@=2 4%
kap

For trykkstaver som er sideveis fastholdt og momentativt forbundet til staver i tilgrensende brannceller, kan det regnes med en redusert knekklengde. For en trykkstav med systemlengde L som er momentstivt forbundet i begge ender, regnes det med en knekklengde 0,5 L. For nsidig momentstiv forbindelse settes knekklengden lik 0,7 L. Det forutsettes at bygningsdeler som skiller brarmceller ikke har mindre brannmotstand erm trykkstaven. 14.2.6.4 Vipping Vippingskapasiteten av en bj elke er

Mbd, I TIL w Wp,yky,a

1 H

Knekkingsfaktoren ZLT bestemrnes i henhold til 12.3.4.l, basert p den reduserte slankhet

Side 89 NS 3472:2001

Lr, = LT

lk l kE,0

Faktorene ky og km er referert til den maksimale temperatur i bj elkens trykkens. Et konservativt resultat oppns ved referere til den maksimale temperatur i tverrsnittet. 14.2.6.5 Moment og skjrkraftkapasitet Bjelkens moment og skj rkraftkapasitet under hye temperaturer kan bestemmes ved at verdiene etter l2.2.4 og l2.2.5 multipliseres med reduksjonsfaktoren

ky,0,m<>d "
K1K2

der /<1 og :<2 er empiriske faktorer som tar hensyn til temperaturvariasj onen, henholdsvis over tverrsnittet og langs bjelken 1,0 Kl : 0,7 for branneksponering p alle sider for tresidig branneksponering og betongplate i tennisk kontakt med fjerde side for fritt opplagte bjelker for statisk ubestemte bjelker

1,0
K I

0,85

14.2.6.6 Forbindelser
Det er ikke ndvendig pvise breevnen til sveiste og skmdde knutepunkter under brannpkjenning. 14.2.7 Forenklet pvisning av brannmotstand kritisk temperatur

Branmnotstanden til en konstruksjon eller kontruksjonskomponent kan forenklet pvises ved

l9a,t ger

Kritisk stltemperatur 96, for en gitt tid t og uniform temperaturfordeling kan bestennnes som en funksjon
av utnyttelsesfaktoren yo for tiden I = 0:

gm, I

0,9674,u0 '

i l"_''8'

GC

For konstmksjonskomponenter i tverrsnittsklasse 1, 2 og 3, samt alle strekkstaver, er utnyttelsesfaktoren

/J 0 _ S,i ______
R,d,o Sm er lastvirkning og R,d,0 er kapasitet ved tiden t = 0, begge i i ulykkesgrensetilstanden brann. R,d,0 er nonnalt lik kapasiteten ved romtemperatur, dog skal knekkurve c benyttes for trykkstaver. Staver i tverrsnittsklasse 4 har tilstrekkelig kapasitet dersom HM ikke overskrider 350 C i noe snitt.

Side 90

NS 3472:2001 Denne beregningsmetoden gjelder ikke for deformasjonsberegninger, f.eks. pvisning av nedbyninger av
bj elken.

15 Bruksgrensetilstanden
15.1 Generelt I bruksgrensetilstanden skal konstruksjonen tilfredsstille de funksjonskrav som er spesifisert for konstruksj onen. Funksjonskravene skal ivareta restriksjoner med hensyn til deformasjoner, tyninger, vibrasj oner og bestandighet. 15.2 Deformasjoner Konstruksjonens defonnasjoner/nedbyninger skal ikke begrense den effektive bruk av konstruksjonen eller pvirke konstruksjonens utseende i negativ retning. Deforrnasjonene skal ikke gi skade p andre komponenter, kledning eller tilsttende konstruksj oner. 15.3 Vibrasjoner For konstruksjoner som har dynamiske egenskaper som gjr dem utsatt for variasjoner i lasten skal det pvises at Vibrasjoner som skyldes vind, trafikk, maskiner og mennesker ikke begrenser konstruksjonens funksjon. . _ 15.4 Analyse og dimensjonerin Pvisningen av konstruksjoners eller konstruksjonskomponenters egenskaper i bruksgrensetilstanden skal

baseres p elastisitetsteorien. Materialfaktoren settes lik 1,0, bortsett fra at verdien ;/M2 = 1,10 skal
benyttes for avskj ringsforbindelser i kategori C.

16 Korrosjonsbeskyttelse
16.1 Generelt Stlkonstruksjoner beregnet etter denne standarden skal utfonnes, korrosj onsbeskyttes og vedlikeholdes slik at det ikke oppstr korrosj onsskader som pvirker konstruksjonens sikkerhet og funksjonsdyktighet. Avhengig av hvor aggressivt miljet er overfor stl, foretas en inndeling i korrosivitetskategorier etter
NS EN ISO 12944 2.

16.2 Typer av korrosjonsbeskyttelse 16.2.1 Korrosjonsvern ved kning av godstykkelse Korrosjonsbeskyttelse kan skje ved bruke en godstykkelse eller et stltverrsnitt strre enn det som er beregningsmessig og konstruktivt ndvendig. Denne kningen (rusttillegget) skal vre avpasset konstruksjonens korrosjonsklasse og brukstid. Ved dynamisk pkj ente konstruksjoner tillates ikke korrosjonsvern i form av godstykkelseskning. 16.2.2 Korrosjonsbeskyttende belegg Korrosjonsbeskyttelsen kan vre korrosjonshindrende maling etter NS EN ISO 12944 eller varmforsinking etter NS EN ISO 14713.

Side 91

NS 3472:2001
Dersom det er pkrevd kan korrosjonsbeskyttelsen best av et metallbelegg kombinert med et egnet malingssystem. Det metalliske belegget kan pfres ved vammforsinking, eller ved vannspryting av sink eller aluminium etter NS EN ISO l47l3. 16.2.3 Korrosjonsbeskyttelse ved innstping i betong Konstruksjonen kan korrosjonsbeskyttes ved innstping i betong. Betongoverdekningen skal tilfredsstille de krav som er gitt i NS 3473. 16.2.4 Katodisk korrosjonsvern Konstruksjoner i vann kan vemes katodisk ved hjelp av offeranoder og ptrykt spenning.
MERKNAD" lnfonnasjon om korrosjonsvem for brende konstruksjoner i marine omgivelser er gitt i Olj edirektoratets veiledning.

Side 92 NS 3472:2001

Tillegg A (normativt)
Dette tillegget inngr i den normative del av standarden, og er utfyllende til l3.4.2 i denne.

A.13 Dimensjonering mot utmatting A.13.4.2 Klassifisering av detaljer

Utmattingssprekker som kan initiere et brudd er antydet p figurene.

Tabell A.1

Detaljer uten sveis

Utfyllende opplysninger: Utmattingssprekker vil vanligvis starte fra uregelmessigheter i overate og kanter, og fra kjerver som skyldes tverrsnittsendringer. Ved beregning av dimensj onerende spenningsvidde skal det tas hensyn til de spenningskonsentrasj oner disse forrsaker.
K kg; Bl l. . _ Konstruksjonsdetaljer Beskrivelse Krav

l. Valsede plater og attstl.

1.og2. Skarpe kanter, overate og valseskader skal utbedres ved sliping. Komponenter med rustgroper som kan gi spenningskonsentrasjoner,

2.

2. Valsede profiler.

klassiseres ved kurve C.

B2

3.

J
\

3. Maskinelt termisk eller mekanisk skret materiale, uten skjrestriper.

3. Alle synlige kantuj evnheter emes. Ingen reparering ved sveising. Defekter ved hjrner i
tverrsnittsirmsnevringer,

med helning < 1:4, skal fjernes ved sliping. Ved hull/pninger beregnes spenningsvidden p basis av tverrsnittets nettoareal. (fortsettes)

Side 93 NS 3472:2001

Tabell A.1
C 4. \

Detaljer uten sveis (fortsatt)

4. Manuelt termisk eller 4 Kanter re smeltes for fjerne kantuj evnheter. Ingen reparering ved sveising. Defekter ved hjrner i tvenrsnittsinnsnevringer, med helning < 1:4, skal

mekanisk skret materiale,

med jevne og grunne skjrestriper.

fjemes ved sliping.

Ved hull/pninger beregnes

spermingsvidden p basis
av tverrsnittets nettoareal

Tabell A.2

Skrudde forbindelser

Utfyllende opplysninger: For konstruksjonsdeler med skruehull skal dimensjonerende spenningsvidde beregnes p basis av netto tverrsnitt. Utmattingspkjente avskjringsforbindelser skal utfres som glidningsforhindret forbindelse (kategori C). Det er ikke ndvendig pvise skruens utInattingskapasitet i skjr.

K'e' klasse
Cl l., 2.

Kensrrukejensdeiaijer

Beskrivelse
1. Dobbeltsnittende forbindelser og

Krav

/'
\

avstivede
enkeltsnittede forbindelser.

l og 2. Brutto tverrsnittsareal

benyttes ved
spenningsberegningen. Det skal tas hensyn til eksentrisiteter ved spenningsberegningen.

\'
3.

2. Enkeltsnittede forbindelser uten avstiving (br unngs). 3. Strekkbelastede skruer og gjengede konstruksonsdeler. 3. Skruens spenningsareal benyttes ved spenningsberegningen. Strekkpkj ente slauer i forbindelser utsatt for vekslende last skal forspermes.

:_ sl
Fl 3 f j, 1. . . f . L

Kaldvalsede gjenger uten pflgende varmebehandling som feks. varmforsinking.

W3

Skme gjenger.

Side 94 NS 3472:2001

Tabell A.3

Kontinuerlige sveiser orientert parallelt med lastvirkningen

Utfyllende opplysninger: Ved ubehandlede sveiser vil utmattingssprekken vanligvis starte ved start stoppsteder eller andre uregelmessigheter i sveisens overate og vokse inn i grunnrnaterialet. Der detalj er forutsettes vre 'i for start stoppsteder, skal slike steder vre utbedret. Virkningen av utbedringen skal pvises ved inspeksjon.
Kuwe' klasse C 1 Konstruksjonsdetaljer Beskrivelse l _ Automatsveist 1. og 2. Krav

fffrrf,,,,I

'fffrfffffrr 'fffrr'fffrr fr

buttsveis med full gjemiomsveising (innsmelting), uten start stoppsteder.

Dersom en NDT
inspeksjon viser at sveisen er i for alvorlige feil, kan klasse B2 benyttes.

Start stoppsteder forutsettes utbedret. Virkningen av utbedringen skal pvises ved inspeksjon. Kantavstand fra sveisens t (C) skal vre strre enn 10 mrn.

2.

//f.l
fre,ffff. ' 'ffff'fffrf
ffffrrf
4

Automatsveist kilsveis. Avslutning av forsterkningsplater klassifiseres etter detalj 5 itabell A.8.

(fortsettes)

Side 95 NS 3472:2001

Tabell A.3
Kurve klasse Cl 3

Kontinuerlige sveiser orientert parallelt med lastvirkningen (fortsatt)

Konstruksjonsdetaljer Beskrivelse Krav

3. Automatsveist buttsveis med full

innsmelting eller

3. Ingen spesielle krav.

ffffr 'ffrr

dobbelt kilsveis, med start stopp steder.

'ffffrr'fffrrr 'ffrrf,,,,,
4. Automatsveist buttsveis med motlegg, uten start stopp steder. 4. Motlegget skal vre kontinuerlig. Dersom motlegget er festet med sveiser, skal disse klassifiseres iht. relevant klasse. Dersom sveisen inneholder start stopp steder, benyttes kurve C2.

iixii t

ii ii i \.i i

C2

r rflff/(I rfflffff fffffrr rrlfflfffrr

C2

.Z

5. Manuelt utfrt butt eller kilsveis. 6. Ensidig buttsveis, manuelt eller automatsveist (f.eks. for oppsveiste hulprol)

5. Ingen spesielle krav.

6. God tilpasning mellom ens og steg. Stegkant tilpasses slik at god innsveising uten

gjennombrenning
oppns.
7.

7 . Utbedret butt eller

ffrrf,,,,,

kilsveis, manuelt eller automatsveist.

'fffrrf'frr

""ffrrf,,,,,

Dersom en verisert utbedringsmetode benyttes, kan den opprinnelige detaljklassiseringen benyttes.

Side 96
NS 3472:2001

Tabell A.4 Avbrutte sveiser orientert parallelt med lastv irkningen

Kurve' klasse E l. Konstruksjonsdetaljer Beskrivelse Krav

2.

/
\

1.Avbrutte sveiser som ikke oversveises av

kontinuerlige

1 _ Avbrutt kilsveis
med gap forhold

sveiser.

g/h 32,5.

2. Enden av kontinuerlige sveiser ved utsparinger (musehull).

Utsparingen skal ikke fylles av sveisematerialet.

Side 97 NS 3472:2001

Tabell A.5

Tverrgende buttsveiser, tosidig sveist

Utfyllende opplysninger: Der sveisens ender er planslipt ved platens kanter vil sprekken vanligvis oppst ved sveisens t, og kapasitet bestermnes i stor grad av sveisrkens form. Dersom rkens overhyde er fjernet, vil sprekken starte fra sveisefeil. Ved beregning av dimensjonerende spemiingsvidde skal det tas hensyn til uktavvik og eksentrisiteter p grunn av tykkelsesendringer. Forenklet kan dette ivaretas ved en spenningskonsetrasjonsfaktor (1 + 3 e/t), der t er tykkelsen av tynneste plate og e er eksentrisitet utover det tillatte geometriske avvik som S N kurvene tar hensyn til. For buttsveiser tar S N kurvene hensyn til 0,1 t. Dersom platen er understttet, f.eks. ens understttet av steg, kan eksentrisiteten normalt neglisjeres. '
K Cl l.

klrsv

Konstruksjonsdetaljer

Beskrivelse

Krav

4 1 fi 1 '44

Slipte sveiser: 1. Skjter i plater, attstl eller valsede profiler.

\/
2. Flensskjter i

l og 2. Detaljene kan oppklassifiseres til kurve C dersom sveisen er av hy kvalitet og det er pvist ved NDT at sveisen er uten alvorlige feil. 1., 2og 3.

2.

Alle sveiser slipes til

platebrere.

plan overate, i spenningens retning.

Start stoppbrikker skal brukes og fjemes etter bruk. Platekanter planslipes i spenningsretningen. Alle sveiser utfres i horisontal posisjon i verksted.

3. ,,
\

4 ir? ,

3. Skjter i plater eller attstl med maskinerte tykkelses eller breddeendringer med helning mindre enn 124.

(fortsettes)

Side 98 NS 3472:2001

Tabell A.5
KUNGI Kl8SSG D 4.

Tverrgende buttsveiser, tosidig sveist (fortsatt)

Beskrivelse Uslipte sveiser:
Krav

Konstruksjonsdetaljer

`\9
5.

'ta 44 4 7 . ii

4. Skjter i plater og attstl.

4. 5. og 6. Rkens hyde skal ikke overskride 10 % av sveisens bredde, med jevn overgang til platens overate. Start stoppbrikker skal

brukes og ernes etter

5. Skjter i valsede proler eller sveiste platebrere. bruk. Platekanter planslipes i spermingsretningen. Alle sveiser utfres i horisontal posisjon i verksted.

6.

6. Skjter i plater eller

attstl med

maskinerte tykkelses
eller bredde endringer med helning rnindre enn l:4.

_,

ll?

(fortsettes)

Side 99 NS 3472 2001

Tabell A.5
Km/e klassse E 7.

Tverrgende buttsveiser, tosidig sveist (fortsatt)

Beskrivelse Krav

Konstruksjonsdetaljer

7. Skjter i plater,

7.

__ ____
\ & ' `

attstl, eller sveiste

platebrere utfrt p lllggplis

Rkens hyde skaj

ikke overskride 20 % av sveisens bredde. Start stoppbrikker skal brukes og senere fjemes etter bruk. Platekanter skal planslipes i speriiiingsretningen.

f.a'fa 4 4 . 14
J

\\\\

\\\\

.ss*

~
8. 8. Skjt av plater med 8.

lr

y/\
I

ulik bredde Sveisens

endel' slipt til

Bredaeferheirier B/b skal

vre Hundre enn 2

foreskrevet radius

(gpenmngS_ konsentrasjonen pga.

breddeendri'ngen er tatt hensyn til ved klassikasjonen.)

JQ
f
Fl

120.16

h
1

F3

20.11 h

Side 100 NS 3472:2001

Tabell A.6

Tverrgende buttsveiser, ensidig sveist

Utfyllende opplysninger: Der sveisens ender er slipt plane ved platens kanter, vil sprekken vanligvis oppst ved sveisens t, og kapasiteten bestemmes i stor grad av sveiserkens form. Dersom rkens overhyde er fjemet vil sprekken starte fra sveisefeil. Ved beregning av dimensjonerende spenningsvidde skal det tas hensyn til uktavvik og eksenstrisiteter, bl.a. p grunn av tykkelsesendringer. Forenklet kan dette ivaretas ved en spenriingskonsentrasjonsfaktor (1 + 3 e/t), der t er tykkelsen av tynneste plate og e er eksentrisitet utover det tillatte geometriske avvik som S N kurvene tar hensyn til. For buttsveiser tar S N kurvene hensyn til 0,1 t. Dersom platen er understttet, f.eks. ens understttet av steg, kan eksentrisiteten vanligvis neglisj eres.
Kurve Hasse Konstruksjonsdetaljer Beskrivelse Krav

W3

l. _____ ____ J 14

1.Buttsveis utfrt uten motlegg.

l. Dersom det ved NDT er pvist at sveisens rot ikke har strre defekter enn 1 2 mm i tykkelsesretningen, kan detaljen oppgraderes til F3.

2.
__. 513 __.. "

2. Buttsveist utfrt
mot permanent

2. Ingen spesielle krav.

4:

motlegg som ikke er festet med sveiser.

3. ..._ ig .__
J /4

3. Buttsveis sveist mot motlegg som er festet til platen

3. Ingen spesielle krav.

~I~`~*` /

med kilsveis.

Side 101 NS 3472:2001

Tabell A.7

Psveiste detaljer p overflate eller kant

Utfyllende opplysninger: Utrnattingssprekker vil vanligvis starte fra sveisens ender for langsgende sveiser, og ved sveisens t for sveiser normalt p spemiingsretningen. For detaljer som er sveist med en enkel sveis (ikke dobbel sveis), kan sprekken ogs starte ved sveisens t. Kravet til kantavstand er innfrt for ivareta virkningen av spenningskonsentrasj onen.
Kurve Konstruksjonsdetaljer Beskrivelse Krav

l /

1 . Langstende detalj sveist p platens

overate.
.,...,,.
|,,, 1, 1." fu, 'In1,"

'In l,,, In, 1,

1 _ Klassifiseringen gjelder for kantavstand c 2 10 mm. For rnindre kantavstand skal

detalj en nedgraderes
1,"

en kurve.

50<ll20mm
l20<lS300mm l>300mm

2.

~"f r
\\

ft
4 %%

2. Platedel sveist til platekant eller kant av ens, med sveisens

ender maskinert til foreskrevet radius r.

2. Ingen spesielle krav.

I,

l
l

r S ,r2l50mm
B r B r l 3 l

6 l

.._<*<_

10 1

B r

6 1

16
1

B
r

10
1

25B16

(fortsettes)

Side 102 NS 3472:2001

Tabell A.7
llfzsee:

Psveiste detaljer p overflate eller kant (fortsatt)

Beskrivelse Krav

Konstruksjonsdetaljer

3.

rfj
<_ . i

3.Platedel sveist til platekant eller kant av ens, uten maskineririg av sveisens ender.

3. Ingen spesielle krav.

G Wl W2

lSl50mm l50<lS300mm l>300mm 4.

Nk

\\\\\\\\"`

r
'f

4. Tverrgende platedel sveist p platens overate, med kantavstand c 2 10 mm.

4_1ngen Spesielle krav.

e X/

5.
\

5. Vertikalstiver sveist til ens eller steg i valseprol eller platebrer.

.\

5. _ Dersom sveisen avsluttes p steget, skal spenningsvidden bestemmes p basis av hovedspenningen. og 6. Klassifiseringen gjelder for kantavstand c 2 10 mrn. For mindre kantavstand skal detaljen nedgraderes n kurve.

6. Irmvendig stiver (skott) i valset eller sveist hulprol.

Q | | | |i

E
F

tl2mm
t>l2mm

(fortsettes)

Side 103 NS 3472:2001

Tabell A.7
Kurve masse

Psveiste detaljer p overflate eller kant (fortsatt)

Beskrivelse Krav

Konstruksjonsdetaljer

7.

7. Grunmnateriale ved skj rdybel.

`
\

J
\

Kantavstand 2 10 rnrn

Kantavstand < 10 mm G 8. 8. Detalj er sveist p overate eller kant, med kantavstand c < 10 mm.

_/ f\

Side 104 NS 3472:2001

Tabell A.8

Forbindelser med lastbrende sveiser

Utfyllende opplysninger: I kors og T formede forbindelser med K sveiser med full ennomsveising vil sprekken starte ved sveisens t. Ved K sveiser med manglende ennomsveising og ved kilsveiser kan sprekken starte enten ved sveisens t eller rot, og i sistnevnte tilfelle vil sprekken vokse gjennom sveisen. Ved langsgende sveiser vil sprekken vanligvis vokse i grurmmaterialet, og kapasiteten vil avhenge av kantavstanden. Ved beregning av dimensjonerende spenning skal det tas hensyn til spenningskonsentrasjoner pga. eventuelle eksentrisiteter og skj evstillinger. Eksentrisiteten kan ved beregningen irmsettes med tilvirkningstoleransens maksimalverdi minus det tillatte geometriske avvik som S N kurvene tar hensyn til. For korsforbindelser tar S N kurvene hensyn til 0,15 t.
Kurve Hasse . . Konstruksjonsdetaljer . Beskrivelse Krav

1. \*

l.K sveis med ill efmmSVelSlng

1. Inspisert og mnet fri for alvorlige feil. Klassiseringen gjelder for

kantavstand c 2 10 min.
For mindre kantavstand skal detalj en nedgraderes n kurve.

W3

2.

2.Ki1sveis eller K sveis

2.

^
j /`\ "`\\\\ \\\` W

Uten full

elmvmsveisins

Kapasitet for sprekk i sveisen

skal pvises im. kategori W3

l t <20 mm

og sperming aw I Kapasitet for sprekki grunnmaterialet ved sveisens t pvises iht. kategori G og spenningsvidde i belastet plate.

e/
\\\"`
(fortsettes)

Side 105 NS 347222001

Tabell A.8
KuNe` klasse
Fl 3.

Forbi delser med lastbrende sveiser (fortsatt)

2.;.

Konstruksjonsdetalj (D
_ _,_

Beskrivelse

Krav

3.Laskeforbindelse med kilsveiser (sprekk i hovedplaten).

1 'In ul' ` ii

3. Spemiingsvidde i platen beregnes p basis av spenningsarealet definert p

, l

figuren.
Langsgende sveiser skal avsluttes rninst 10 mm fra platens *i rand. Pvisning av sveisenes kapasitet for skjr gjermomfres iht. detalj 7. 4. Laskeforbindelse med kilsveiser (sprekk i 4. Langsgende sveiser skal avsluttes minst 10 rnrn fra platens frie rand. Pvisning av sveisenes kapasitet for skjr gjennomfres iht. detalj 7.

\
Spenn ingsareal

'

hovedblate

Wl

4. \`

laskeplaten).

\\,/
l l

5.

5. Endeavslutriing av

5. Dersom forsterkningsplaten er bredere enn ensen skal endesveisen slipes for fjeme kantsr.

1 1
le
t
l l

forsterkningsplate p ens i valseprol eller platebrer, med eller uten endesveis.

G
W3

togtc20mm togt,>20mm 6. og 7.

.\`/

./\
et

>

6.Kontinuerlige kilsveiser som overfrer skjrstrm, f.eks. mellom steg og ens i platebrere. For K sveiser med full gjermomsveising benyttes kategori C2. 7. Laskeforbindelse med kilsveiser (sprekk i sveisene).

6. Spermingsvidde skal beregnes fra sveisens a ml.

7.

Spermingsvidden i sveisen beregnes p basis av sveisesnittets areal. Sveisen skal avsluttes minst 10 mm fra platens frie ende.

(fortsettes)

Side 106 NS 3472:2001

Tabell A.8
K klag;

Forbij :delser med lastbrende sveiser (fortsatt)

_ Besknvelse Krav

. Konstruksjonsdetaljer

s.

\ \`\
.\I

8. Skjrdybel med brudd i sveis eller varrnepvirket sone.

8. Skjrspenningen beregnes p basis av dybelens nominelle tverrsnittsareal.

9.

ll

9. Trapesforrnet stiver sveist til plate med kilsveis eller K sveis med delvis eller full ermomsveising.

9. Ved full gjennomsveising skal byespenningene beregnes p basis av stiverens tykkelse. Ved kilsveiser eller K sveiser med delvis ermomsveising

skal byespermingene beregnes p basis av den

F
>

minste av sveisens a ml og stiverens tykkelse.

Fullt gjennombrent

sveis G

K`l i sveis ' /

\

Mi maks 0,5

DMr

Side 107 NS 347222001

Tabell A.9
Kuwe' klasse Bl Konstruksjonsdetaljer

Hulproler
Beskrivelse Krav

l.Prol uten sveis.

\/

1. Skarpe kanter og overatefeil skal utbedres ved sliping.

\f
B2

3
2. Langsgende automatsveis. For annen utfrelse henvises til tabell A.3. 2. Ingen start stoppsteder, og i for feil.

1'//A
ci Di*
4., 5. og 6.
C.`!:s*

3. Buttsveis i ringretning

3., 4., 5. og 6.

sveist fra begge sider og planslipt. 4. Buttsveis i ringretning sveist fra begge sider.
5 _ Buttsveis i ringretning sveist fra begge sider, utfrt p byggested.

Det skal tas hensyn til spenningskonsentrasj oner pga. tykkelsesendringer og eventuelle tilvirkningsavvik
ved beregning av resulterende spenningsvidde. Kravene til tilsvarende konstruksj onsdetaljer i tabell A.5 elder. 7. Det skal tas hensyn til spermingskonsentrasjoner pga. tykkelsesendringer og eventuelle tilvirkningsavvik. Det skal pvises ved NDT at sveisens rot ikke imieholder feil strre enn 1 2 mm.

F3
ls*

6. Buttsveis i ringretning sveist med motlegg. 7. Buttsveis i ringretning sveist uten motlegg.

(fortsettes)

Side 108 NS 3472:2001

Tabell A.9
Kurve klasse Cl Konstruksjonsdetaljer

Hulproler (fortsatt)
Beskrivelse Krav

8., 9., 10 og 11.

Buttsveis i ringretning i overgang mellom rr og kon, sveist fra begge sider og planslipt. 9. Buttsveis i ringretriing i overgang mellom rr og kon, sveist fra begge sider. 10. Buttsveis i ringretriing i overgang mellom rr og kon, sveist fra

8, 9., 10., og 11.

Det skal tas hensyn til

spenningskonsentrasjoner pga. komponentens tverrsnittsfonn, tykkelsesendringer og eventuelle tilvirkningsavvik. Kravene til tilsvarende konstruksjonsdetalj er i tabell A.5 elder.

begge sider p
byggeplass.
F ~ll

Buttsveis i
ringretning i overgang mellom rr og kon, sveist fra n side med motlegg.

F3

12.

C
till)iilllllliih)lm))l)ill)llll`l

12 Buttsveis i ringretning i overgang mellom rr og kon, sveist fra en side uten motlegg.

12.: Det skal tas hensyn til spemiingskonsentrasj oner pga.

komponentenes tverrsnittforrn, tykkelsesendringer og eventuelle tilvirkningsavvik. Det skal pvises ved NDT at sveisens rot ikke inneholder feil strre erm 1 2 mm. 13.: Det skal pvises med NDT at sveisens rot ikke inneholder feil strre erm 1 2 rnm.

F3

13.
Ei?

13 Buttsveist skjt i

hulprol.

(fortsettes)

Side 109 NS 347222001

Tabell A.9
Kurve klasse

Hulproler (fortsatt)
Beskrivelse 14. Sirkulrt eller Krav

Konstruksjonsdetaljer
14.

"I H

15

%
Wl 16.

FL
I. l00mm

rektangulrt
hulprol sveist til
I

annet profil med kilsveis. 15. Skjt av sirkulrt hulprol med K sveis og mellomliggende plate (skott).
16. Skjt av

iii

rektangulrt hulprol med K sveis og

mellomliggende
plate (skott).

1 4. Gjelder ikke lastbrende sveiser. Hulprofilets breddei spenningsretningen skal vre mindre enn eller lik 100 mm. For vrig henvises til tabell A.7. 1 5. Det skal pvises med NDT at sveisene ikke inneholder feil. Dersom veggtykkelsen er strre enn 8 inrn, kan detaljen klassifiseres med F3. 16. Det skal pvises med NDT at sveisene ikke inneholder feil. Dersom veggtykkelsen er strre emi 8 mm, kan detaljen klassifiseres som F3.

Side 110 NS 3472:2001

Tabell A.10
Kuwe'
KIESSG

Detaljer til rrkonstruksjoner

Beskrivelse Krav

Konstruksjonsdetaljer

Fl

2.

1.Rrknutepunkt. Sprekk i grunn materialet ved t av sveis med full ermomsveising. 2. Psveist trinn.

1. Hot spot spenning skal legges til grunn for kapasitetspvisningen.

_,{ E 1. V ,, V) C, > V)

Fl

3. og 4.

Bl
F3
F 5.

3.Langsgende stiver utfrt med K sveis

med full
gjennomsveising.

3 og 4. Det skal tas hensyn til

spenningskonsentrasjoner
pga. stiverens brevirkning.

4. Langsgende stiver utfrt med kilsveiser.

5. Sprekk i

5.

5?
l

grunrimaterialet ved sveisens t i rr med imivendig ringstiver (skott).

.I
\

, e
`_, _,

\ 41 ~\"___,,/J.

Det skal tas hensyn til spemiingskonsentrasj oner som skyldes skottets stivhet i radiell retning. (Gir byespenninger i rrveggen.)

(fortsettes)

Side 1 11 NS 347222001

Tabell A.10
Kurve klasse Konstruksjonsdetaljer

Detaljer til rrkonstruksjoner (fortsatt)

Beskrivelse Krav

E til G, se tabell A.7 \`

6. Sprekk i grunnmaterialet ved sveisens t i rr med innvendig stiver eller psveist del.

ll
C
D

.
7. Rrformet gjermomfring (forsterkning) i platefonnet konstruksjonsdel. Sprekk i sveisen eller i grunmnaterialet ved sveisen. Sprekkvekst normalt til strste hovedsperming. (Kjerven ved sveisens t vil ogs pvirke forventet

6. _ Klassifisering avhenger av platedelens (detaljens) utbredelse, se tabell A.7. Det skal tas hensyn til spenningskonsentrasjoner pga. endring i komponentens tverrsnittsforrn. 7. Det skal tas hensyn til spermingskonsentrasjoner pga. gjennomfringens stivhet.

Svmis
retning

%%
W3
C

sprekkretning.)
8. Rrforrnet gjemiomfring 8. Kapasistet for sprekk i sveisen skal pvises iht. kurve W3 og spemiing sw. Det skal tas hensyn til spemiingskonsentrasjonen pga. gjennomfringens stivhet ved beregning av crw.

rts
C
/\\

(forsterkning) i
Spennings

retning

>>? 54
i

plateformet konstruksjonsdel. Sprekk i sveisen med initiering fra sveisens rot. Sprekkvekst i sveisens lengderetning.

Snitt C C

Side 112 NS 3472:2001

Tillegg B (informativtl
Anvisninger og forenklede metoder
For lette forstelsen og bruken av standarden er det i dette tillegget gitt anvisninger og tilnrrnede beregningsmetoder til enkelte punkter i standarden. Ntunmereringen med bokstaven B foran viser til det tilsvarende punkt i standarden. B.12.3 Knekking av staver B.12.3.2 Byningsknekking I. Erikeltstaver Den lineariserte knekklast Ner for en stav med eller uten elastisk fastholding av stavendene kan bestennnes ved lsning av stavens differensialligning eller ved hjelp av energibetraktninger. I denne knekkingsanalysen tas hensyn til eventuell variasjon i aksialkra og tverrsnitt langs staven, og til stivheten av de tilsttende konstruksj onsdeler. Stavens knekklengde Lk er gitt ved fr 2 EI
Ner I FT

Lk og kan geometrisk tolkes som avstanden mellom stavens ineksj onspunkter. For enkle stavsystemer kan knekklengden Lk = ,6L bestemmes med utgangspunkt i basissystemene p figur B.1, der kx og kq, representerer henholdsvis translasjons og rotasjonsstivheten av de

konstruksjonsdeler som er knyttet til stavendene a og b. kx og kq, er gitt i tabell B.1 for momentpkjente
staver med vanlig forekommende randbetirigelser og belastninger. Parametrene 6 og y er de dimensj onslse stivhetsparametre, nonnalisert med hensyn p stavens stivhet, se figur B.1. Knekklengdefaktorer for de ulike basissystemer er gitt i figurene B.2 a til B.2 d.
Kj, kj
PT ><

kjb
X x

kjb

_
_

_
,

_
_

Dimensjonslse parametre:
kx LS3

. _

. _

. _
Z'
0I

. 4

. I

Ls Els

6 : 4

EIS

'Y :

k L vi

EIS

i
I

I
II

I
III

K; I
IV

K; I
V

Figur B.1

Basissystemer for beregning av knekklengde

Dersom de tilsttende stavene ogs er belastet med aksialkraft, skal stivhetene modifiseres. Stivhetene tar ikke hensyn til eventuell eksibiliteti knutepunktet mellom stavene.

Side 113 NS 3472:2001

Tabell B.1

Translasjons og rotasjonsstivhet for momentpkjente staver

M aa k,= 54

M se/ k,= Ef

M sa k,=7;f
M

f.;
if
_2E(

eie; ?:_ _ T
MT,
454

kwrj

es

v=0

E
I

..

._y;w

y=0.5

5
_ 2_

_'y=5....

:j/=10

:y=q)
_

0.5
5

0
2

E
l l l l I l l l l l l l l l l l l l

OO
l

10

123456789108

~ 8

.>

. ll) 6

Figur B.2 a

Knekklengdefaktor for system l og lll

Side 114 NS 3472:2001

2.0
y=IO I I I I X T I

1.8 59
I/ =
1.6

_* rim

__..

__

t ll
1.4 1.2 'f K*
~<

I
I' 7 '*'7"4"""' '77

I
F `

_
N W' 'wii Ut

I5
1.0

\Y

1/ 10 __

__ __ _,,

,_, ,____`

A K

o.s ~ ~
0.6 0.4 0 ^

I I I I I I I I I I I I I I I I I I I

123456789108

__ _

_ _

199 _

_ __ ___

Figur B.2 b
1.0
I I I I I I I

Knekklengdefaktor for system ll

I I I I I I I I I I I I

0.9

0.8

yb=o_

B A

Yri*05 ~ ~

__V`

0.7 e

_ __Y*z.'_`f
vi, =2
Yi>=5r
__ ,Yb=10_ _

_ __

I "\_
T
__ . _

0.6

yb: (EK

3
I I I I I I I I I
`I~

0.5 O

i
0

123456789108

Y.
Figur B.2 c

~F >

<

12 Ya

Ff

Knekklengdefaktor for system IV

Side 1 15 NS 3472:2001

3.6
3_4 I
I _

i
~~~ ~

I
~

I
~

i
~
__ ___

_
__,_ __' _. __ _ . _______ _ _____

I
~ I
__l__

`
___

3.0
l 2.8 l
2 6 l _

__ l
.

~
______

~ ~
_

~
___

___
_.__

__

2 4

__

__.

__

" 7777 .__

" _

' ______

` ____

=0I'"7 W

` _

W' 7

77" ' _____._

'7"" _ _.___ _ _

Vw

NN ro o

_;

________.______

_,_,. _
_ _ _____ ____ _ _ . ___F'Yb=0~5*'__ ._ ____

1.6 ~

~ YfL1?~

14
1.2
I I

.
I I I I

__
Yb= 0`
I I

_ ____l b._=2_ _

~f v,,=10
I I

Y ~~~~ f
I I I I I

=5 _

e
'T

F
`I + L

0123456789108

Figur B.2 d
II. Systemknekking

Knekklengdefaktor for system V

Stavsystemer med ere ihetsgrader analyseres mest hensiktsmessig ved en numerisk egenverdiberegning. Systemets singulre likevektsligning er gitt ved

(K 5 Kg)r =o
Her er K og K g henholdsvis systemets stivhetsmatrise og geometriske stivhetsmatrise, og Q' er en proporsjonalitetsfaktor for lasten. I' er vektoren av systemets frihetsgrader_ Den last som gir kriekking av systemet finnes ved multiplisere den psatte last med den minste egenverdien (min for ligningssystemet. Den relative slarikhet for stav "i" i systemet er gitt ved

I: Nyt) :
I Ncr(l)

Nye
4/mmNf(l)

der

Nf) er aksialkraft i stav "i" p grunn av ytre laster Nym er aksialkraft i stav "i" som gir ytning i staven Nera) er linearisert kriekklast i stav "i".

Side 116 NS 3472:2001

E_,mi,, er en systemverdi som kan vre styrt av en enkelt komponent i konstruksj onen. Det m derfor utvises aksomhet ved overgang fra systemets knekklast til dimensj onering av enkeltkomponenter_

B.12_3.3 Sammensatte staver

B.12.3.3_3 Gitterstaver j

For staver med fire gurter, utfrt med likebenede viiikelprofiler og med forgitring i fire plan, vil kriekking foreg om profilets svake akse. Gurtens knekklengde Lk er gitt p figur B.3 for tre aktuelle forgitringer.

\
ot 3 <1 01
a
y_ .ini

'
_
1 ii. .iy

_ L,=1,s2a
Figur B.3

Eg ii

I___, _ _
2
I

L___.__I

L,=1,2ea

t,=a

Gurtens knekklengde for knekking om svake akse

Forgitringen br utformes slik at det ikke oppstr utilsiktede tvangsspenninger eller uheldige
deformasjoner i systemet. Figur B.4 og tabell B.2 gir informasjon om enkelte gittersystemer.

__ _ E
I II III Figur B.4 Tabell B.2

__ _
IV V Aktuelle gittersystemer

_
VI

_
VII

Klassisering av gittersystem

system
Tvangsspenninger Deformasjoner

I I
3 3

ri
2 I 3

111
4 | 5

iv I V
4 I 5 3 4

vi
2 4

vii
1 I 4

Tallene betyr: 5 meget bra, 4 bra, 3 brukbar, 2 lite egnet, 1 uegnet.

Side 117 NS 3472:2001

B_12_3_4 Vipping av bjelker I. Generelt Det lineariserte elastiske vippemomentet Mer for en bj elke kan bestemmes ved hjelp av bj elkens differensialligning eller ved hjelp av en energibasert metode. Dersom ikke en mer nyaktig metode benyttes, kan for mange tilfeller MC, avledes fra lsningen for en gaffellagret bj elke belastet med konstant moment (referansetilfellet). II. Referansetilfellet tverrsnitt og med konstant moment er
ir Mcra I _ L

Det lineariserte elastiske vippemomentet MCEO for en gaffellagret bjelke med dobbeltsymmetrisk

I L E12 _l+ _ IZ fr

GI _l EIZ

der IT er tverrsnittets torsj onskonstant (St.Venants torsj on) IW er tverrsnittets hvelvingskonstant IZ er tverrsnittets 2. arealmoment om svake akse

er avstanden mellom bjelkens fastholdingspunkter

III. Bjelker med varierende moment oq dobbeltsvmmetrisk tverrsnitt Dersom en gaffellagret bjelke er belastet med et moment som varierer linert mellom verdiene M og i//M i bjelkens to ender (i// S 1) , er det lineariserte vippemomentet gitt ved
Mer : Cl Mcr,0

der C1 er en faktor som avhenger av bjelkens momentvariasjon langs bjelken C, = 1,88 1,40 1/1 + 0,52 1;/2 52,70

1/1 settes irm med positivt fortegn dersom stavendemomentene gir kiumning med sanirne fortegn.

Side 1 18 NS 3472:2001

Tabell B.3

Koeffisienter for vipping ved linert varierende moment

ll/
1,0

k
1,0 0,7 0,5 1,0 0,7 0,5 1,0 0,7 0,5 1,0* 0.7 0,5 1,0 0,7 0,5

C1
1,00 1,00 1,00 1,32 1,47 1,51 1,88 2,09 2,15 2,70 3,01 3,09 2,70 3,06 3,15

C2

Ca
1,00 1,11 1,14 0,99 1,56 2,27 0,94 1,47 2,15 0,68 1,06 1,55 0,00 0,00 0.00

0,5

0,5

1,0

For bj elker med dobbeltsymmetrisk tverrsnitt og ulik innspemiing i stavendene er /r

2

Mer Iclci)

IW

kL

GI

ET+(C2Zgy _ C2Zg

der C2 er en faktor som tar hensyn til lastens angrepspunkt i tverrsnittet. Avstanden zg mellom lastangrepspunkt og skjrsenter er gitt ved
zg = za zs

der

za er lastangrepspuriktets koordinat zs er skjrsenterets koordinat zg settes irm med positivt fortegn dersom lastens angrepsretning sett fra angrepspunktet peker mot skj rsenteret_ zs = 0 for dobbeltsymrnetriske tverrsnitt. Cl og C2 er gitt i tabell B.3 og tabell B.4 for noen vanlig forekommende last og momentvariasj oner

Side 119 NS 3472:2001

Tabell B.4

Koeffis ient C2 for vipping av bjelker med tverrlast

QICIIQI

1,0 0,5 1,0 0,5 1,0 0,5

1,13 0,97 1,29 0,71 1,37 1,07 1,57 0,94

0,46 0,30 1,56 0,65 0,55 0,43 1,27 0,71

0,53 0,98 0,75 1,07 1,73 3,05 2,64 4,80

14%

1,0 0,5

1,0 0,5

1.05 1,01

0,43 0,41

1,12 1,89

(kL) representerer bj elkens "vippelengde" og avhenger av ensenes innspenning om tverrsnittets svake akse. k har verdiene 1,0 for tosidig gaffellagring, 0,7 for gaffellagring i n ende og fast innspermingi

motsatt ende, og verdien 0,5 for tosidig irmspenning.

Faktoren kw ivaretar hvelvingsinnspenningen i bjelkens ender, og varierer mellom verdiene 1,0 og 0,5. kw settes lik 1,0 dersom ikke spesielle tiltak er gjort for sikre hvelvingsforhindringi endene. Av konstruktive giurmer er det nonnalt en kobling mellom k og kw. IV. Bjelker med enkeltsvmmetrisk tverrsnitt For enkeltsymmetriske tverrsnitt er

M,

'

kL GI [Lt] ZTT.(c,.,

)2 _ (0,2, _<,~,.,)

der C3 og zj ivaretar bj elkens enke1tsymmetri_ C3 er gitt i tabellene B.3 og B.4.

zj =zS 0,5eZ

Tverrsnittsparameteren ez er gitt ved eZ =

"'=<`l ^
Ik' _

Iyz +z2)dA

For enkeltsymmetiiske I tverrsnitt med ulike enser kan fllgende forenklinger benyttes

1.. = f <1 /ff>1.h5

med

Side 120 NS 3472:2001

f="`fi

IC

Ifc +I

der

Ifa er 2. arealmoment av trylddlensen om tverrsnittets svake akse

I er 2. arealmoment av strekkensen om tverrsnittets svake akse hs er avstanden mellom de to ensers skjrsenter

For tverrsnittsparameteren zJ kan benyttes tilnrmingen

Z. =

0,4 (zf 1)hS 0,5 (zf 1)hS

for f > 0,5 for f < 0,5

r

og for trykkenser med lepper settes

0,4 (2/sf _ 1) 1+ hr h hs
r<,=

for f > 0,5 " for /if <o,.s

0,5 (zf 1)(1+'%jhS

der h,_ er leppens dybde og h er tverrsnittets hyde. B.12.3.5 Torsjonsknekking

Torsj onsknekking opptrer kun for staver med dobbeltsymmetrisk tverrsnitt, der arealsenter og skj rsenter faller sammen. Den kritiske last NCLT for torsjonsknekking er gitt ved
1
lo

7! EI
LT

Ncr,T :Y GIT 4%

der
ig =1` + +y +z

LT er stavens knekklengde for torsj onsknekking. For staver med tosidig gaffellagring er LT = L. I forhold til tverrsnittssenterets koordinater er skj rsenterets koordinater gitt av yo og zo. For dobbeltsymmetrisk tverrsnitt er yo = 20 = 0. Det henvises til litteraturen for beregning av den kritiske last for kombinert torsjons og

byningsknekking.

Side 121 NS 347222001

B.12.4 Knekking av plater B.12.4.4 Skjrbelastede plater For steg med langsgende stivere i tillegg til tverrstivere ved opplegg (og eventuelle mellomliggende tverrstivere) kan kapasiteten pvises etter to modeller.

I modell 1 antas den langsgende stiveren knekke ut sammen med stegpanelet, og den relative slankhet er

iw m
37,46./f fw
der
kr :kr +k1St

k, bestemmes etter l2.4.4.2 for stegpanelet betraktet som fritt opplagt p enser og tverrstivere, og km er bidraget fra den langsgende stiver som knekker ut med panelet.
2 3/4 1 /3

km : 9

LI. __3

hw tw

tw

hw

[sl er 2. arealmoment av stiveren og den medvirkende platebredde om z aksen, gur B.5. For platefelt

med to eller ere like langsgende stivere er Is, summen av de enkelte stiveme. Avstanden mellom
stiveme kan vre forskjellig.

I modell 2 betraktes den langsgende stiveren som stiv, og steget antas knekke uti to (eller ere) felt,
begrenset av enser, tverrstivere og langsgende stivere. Den reduserte slankhet settes lik

iw:

37,4%/E :W

.1

bil

og beregnes for stegpanelet med strst bredde, bwl se gur B.5

1,

1;
1 30 eg
N.___
'

< >
3>
ro

J
Z

SnittA A

.A

Figur B.5

Plate med langs og tverrgende stivere

Side 122 NS 3472:2001

Dersom ensene i en platebrer ikke er fullt utnyttet for opptak av momentet, vil de gi et bidrag ;5v,f til stegets skj rkapasitet.

Z
V der

,f I

3 fy

"F fw,y Ctwhw

bfff

F i Md,

Mf

o= o,2s+1,oif fl Li o
fw,y tw h,

b rz

bf og tf refererer til den minste av ensene fy og fw, er henholdsvis ensenes og stegets ytespenning og Md, er ensenes bidrag til tverrsnittets plastiske momentkapasitet. Dersom ensene i tillegg er pkjent av en aksialkra Nf, skal Md reduseres med faktoren

1__]Y__

Nd, .
der Nd, er ensenes aksialkraftkapasitet.

B.12.4.7 Avstivet plate med aksiallast B.12.4.7.2 Effektivt areal for avstivet plate
1) Lokal knekking av platefeltene (panelene) mellom stiveme medfrer at kun en del av panelenes bredde er effektive for opptak av aksialkraften. Reduksjonsfaktoren ,1fp,pan for hvert panel bestemmes etter 12.4.3.1. For platefelt i ens skal spenningsfordelingen for bestemmelse av gmpan baseres p bruttotverrsnittet, og for platefelt i steg skal det benyttes en spenningsfordeling der det er tatt hensyn til ineffektive platedeler i ensene. 2a) Den lineariserte elastiske knekksperming (Eulerspenning) for global knekking av den ortotrope plate er gitt ved
O cr,p : kU,p O E

med
O E =_%_(_)2 l2(l v )

ZE

der platens geometriske parametre er gitt p gur B.6.

Side 123 NS 3472:2001

/~Panel

Stiver

e = maks (e,, ez)

t
Q

O 5 = arealsenter for stiver Op = arealsenter for avstivet plate

~ Em
f

o
88 e1

' i '

~___ _ F _ _ * _ ~ _ _ _ Q _ _ _ _ _ _

et
ir

82

i,

2
Figur B.6

som / 1

Avstivet plate og stivergeometri

Knekkingstallet km for den globale knekkformen kan bestemmes ved hjelp av numeriske simuleringer eller fra tilgjengelig litteratur. Stiveme betraktes som glattet ut over platens bredde, og knekking mellom stiveme neglisjeres. Dersom ikke nyaktigere metoder benyttes, kan km tilnnnes ved

2((l + a2)2 + 7/J a2(z// +1)(1+ 5) km =

for or <(1+ y)'25

(r,/+1)(1+o)
der 1;/=2>0
U] der

4(1+1+}/)

fora2(l+;/)0'25

5=& y=I_*>5O 01:21 >l

Ap Ip b

AS1 Ap o1 02 IX
3

er bruttoareal av alle langsgende stivere (uten bidrag fra platen) er platens bruttoareal er platens strste randspenning er platens minste randspenning er 2. arealmoment av den avstivede plate om dens nytralakse

1 : .L : 2. arealmoment av platen P l2(l vz)

Side 124 NS 3472:2001

Den ortotrope plates relative slankhet er gitt ved

ip : 'Afy
C) C1',p

^ :TH
AC

er forholdet mellom det effektive areal av den trykkpkj ente del av den avstivede plate og det tilsvarende bruttoareal. Aeff beregnes p basis av ;(p,p,m for hvert enkelt panel. Reduksj onsfaktoren Xp for den ortotrope plate er en funksjon av /ip og bestemmes etter 12.4.3.1. 2a* Den ktive sylens brutto tverrsnittsparametre (A, Isl ) beregnes p basis av stiverens areal Asl pluss deler av de tilsttende paneler. Dersom hele panelet er trykkbelastet, tillegges halve platebredden, mens en tredel av bredden av trykksonen tillegges dersom spenningen skifter fortegn innenfor panelet, se gur B.7. ,

2b) Den lineariserte elastiske knekkspenning am av den avstivede plate betraktet som en syle nnes
ved at understttingen langs platens langsgende sidekanter neglisj eres. D

fr2E1,
O cr,c _ __

Aa

IX er 2. arealmoment av bruttoarealet av den trykkbelastede del av den avstivede plate. Dersom trykkspenningen varierer langs platens lengderetning, kan a erstattes med en effektiv lengde.
Den relative slankheten er

Er

A fy
UCLC

Knekkingsfaktoren 1, bestemmes fra l2.3.2.1 ved at fomifeilsfaktoren a erstattes av

0,34 + 0,09: for stivere med lukket tverrsnitt ae = I 0,49 + 0,09 for for stivere med pent tverrsnitt 1 der 1:

fix
A

og e = maks(e1, ez) for den ensidige stiver se figur B.6. For tosidige stivere erstattes el med den strste avstand fra stivemes arealsentra til den avstivede plates nytralakse. 2c) Den avstivede plates endelige reduksjonsfaktor gm rmes ved interaksjon mellom gp for global knekking av platen og ge for knekking av platen som syle

xp, =(z,, zci (2 e)+ Jfr

Side 125 NS 3472:2001 der

zmg
O cr,c

med betingelsen 0 S 5 l . Det effektive tverrsnittsareal av den trykkpkj ente del av den avstivede platen er
Ac,eff I Zp,c Ac

der Acgff omfatter de effektive tverrsnittsarealer av alle langsgende stivere og subpaneler som er helt eller delvis i trykksonen.
Ac : Asl,eff + /li,/p,pan,ibpan,it

Summasj onen utfres over alle subpaneler, der Asher bpami ;gp,p,_n,i er summen av de effektive tverrsnittsarealer for stiveme er bredden av den tryl<kpkj ente del av hvert panel er reduksj onsfaktoren for hvert panel

Reduksjonen i det trykkpkjente areal, som bestemt av gp , kan betraktes som en uniform

reduksjon som opprettholder platefeltets overordnede geometri. Det effektive tverrsnittsareal av den strekkpkj ente del av den avstivede platen settes lik bruttoarealet
av strekksonen. Det effektive motstandsmoment Weff settes lik det andre arealmoment av det effektive tverrsnitt dividert med avstanden fra dets nytralakse til ensens arealsenter. For steg (plater) med kun n eller to stivere i den trykkpkj ente del av platen kan den foregende beregningsmodell forenkles. Forenklingen bestr i at den elastiske lineariserte knekkspemiing am, for den ortotrope plate erstattes av den lineariserte knekkspemiing for en ktiv syle, som er elastisk stttet av platen. Det effektive arealet av sylen settes lik summen av stiverens effektive areal Aslaeff og de effektive arealer av de tilsttende platefelt.
O'

ii__,'

1 ne

L
llwflr

=L >le~l= eteNie

re _a_ .L
Figur B.7 Geometri av avstivet platefelt

Side 126 NS 3472:2001

For tilfellet med kun n stiver i trykksonen kan den lineariserte knekkspenning forenklet settes lik

1,051; t/1,rr3b
O. _ crp_

bb 12

f0I`a2(lc

, der

2Es' +

Ao

4rr (1 v )Ab1b2
025

2Et3l;a2 2 2

fora<ac

1 b2b2 ` oc=4,33 ~s'3+l

r b

151 er 2. arealmoment av sylens bruttotverrsnitt om en akse parallelt med steget gjennom tverrsnittets arealsenter, og A er bruttoarealet. Med to stivere i trykksonen behandles stiverne enkeltvis som ovenfor, samtidig som den andre stiveren betraktes som udeformerbar. Deretter defineres en ekvivalent syle med IS, og A lik summen av de to stiveme, plassert i et punkt som svarer til resultanten av aksialkreftene i de to stiveme. am, settes lik den minste av de tre beregnede verdier. Ved beregning av p etter punkt 2a settes det effektive tverrsnittsareal av den ktive sylen lik

summen av stiverens effektive tverrsnitt Aslseff og de effektive arealer av de to medvirkende platedeler, se gur B.7. . 3* Dersom pgpfy S ac , der ac er den gjennomsnittlige spenningen over den ktive sylens
tverrsnitt, og gm er bestemt etter punkt 2c, multipliseres det effektive sylearealet Aqeff med faktoren fd /ac . For gpycfy > o C er ingen reduksjon av det effektive areal ndvendig.

Side 127 NS 347222001

Litteratur
NS 3480 NS 3904 NS EN 1365 l NS EN 1365 4 NS EN 10164 Geoteknisk prosjektering Fundamentering, grunnarbeider, ellarbeider Del l: Vegger

Brannteknisk prving av bygningskonstruksjoner Prving av brannmotstanden til brende bygningsdeler Prving av bramnnotstanden til brende bygningsdeler ~ Del 4: Syler Stlprodukter med forbedrede deformasjonsegenskaper vinkelrett p produktets overate ~ Tekniske leveringsbetingelser